Migranter er så utmattet at de kaster opp vann

Reporterens notater! TVN har de siste dagene fulgt med på hva som skjer på grensen og i skogene rundt. En midlertidig leir er opprettet på den hviterussiske siden av grensen. Migranter varmer seg med bål, bygger hytter, sover i telt eller i friluft. De fleste føler seg forrådt, men lever fortsatt i håpet om å komme seg ut av dødsfella.

– De spør etter grunnleggende ting: mat og drikke. De skriver at de er veldig kalde, at de ikke vet om de vil overleve natten. Faktisk er det veldig kaldt om natten, ikke bare på grunn av temperaturen, men også på grunn av fuktigheten som trenger gjennom klær til beinmargen – sier Kalina Czwarnóg fra «Ocrzenie»-stiftelsen. – Vi har også situasjoner der folk sier de trenger medisinsk hjelp og det verste er å svare at ingen kan hjelpe dem fordi de er på hviterussisk side – legger han til.

Polsk-hviterussisk grense. Vanskelig situasjon for migranter

Ettersom grensen er sperret av, får frivillige som jobber i disse områdene stadig færre signaler som ber om intervensjon. Flyktninger som sitter fast i nødsonen kan imidlertid regne med hjelp fra innbyggere i grensebyene.

– Vi fikk nylig informasjon om en syrer som lå alene i en våt skog. Han trengte hjelp og kunne ikke spise eller drikke fordi han var så utslitt at han kastet opp vann. Han hadde beinproblemer og jeg tror han hadde brukket ribbein. Han måtte tas bort derfra – sier Joanna Łapińska fra Białowieża. – Vi dro dit med en venninne og ringte også venner som hjalp til med å ta den ut. Vi ventet på at ambulansen skulle komme. En annen gang kom det signal om en barnefamilie – legger han til.

– Blant dem var et tre år gammelt barn. Og på 2000-tallet må man plutselig ta med kokende vann til et lite barn i sivet fordi man i en slik situasjon ikke vet hva man skal gjøre. Det er slike moralske tvil, vil de være trygge hvis vi ringer grensevaktene eller tar dem med hjem? Dette er beslutninger som hele tiden må tas til fordel for disse menneskene, men også for vår sikkerhet, fordi vi heller ikke ønsker å utsette oss for påstander om ulovlig bistand – understreker Joanna.

«Jeg sa opp jobben min og kom for å handle»

Noen av menneskene som klarte å forlate unntakstilstanden bor fortsatt i grenseskogene. Migranter som har returnert til Hviterussland flere ganger er i en tilstand av ekstrem utmattelse. – Under samtalen gjentar disse menneskene: «Nei til grensen, ingen bialorus». De vet at de kan tas bort og vi håper at prosedyrene blir fulgt, men når jeg hører slike spørsmål og ser disse menneskene i øynene, kan jeg bare si at jeg ikke vet og det er veldig vanskelig – sier Anna Chmielewska fra Ocrzenie Foundation.

– Vi reddet nylig en mann i skogen sammen med en venn. Vi lette etter tapte sjeler. Han lå med ansiktet ned på gulvet og frøs. Vi ga ham en sovepose, spiste, drakk og det var den eneste måten han overlevde, sa at han var døende, han så ut til å være forsonet med situasjonen – sier frivillig Piotr Matecki. Og han legger til: – Det var verdt å komme hit fordi minst én person ble reddet. Jeg kommer fra Norge, hvor jeg bor og jobber. Jeg sa opp jobben min og kom hit fordi jeg ikke kunne få alt dette på hjertet.

Polsk-hviterussisk grense. Et dramatisk søk

Diyar bor i Irak og har lett etter fetteren sin i en måned, som fløy til Minsk med familien. Kontakten med dem tok slutt da de krysset den polske grensen. – Vi visste ikke hva som skjedde med dem på 15 dager, etter 15 dager fikk vi en epost om at de var på et senter for utlendinger i Polen. Det er vanskelig for oss som familiemedlemmer at tre av våre familier har forsvunnet. I løpet av denne tiden var vi bekymret for dem, vi visste ikke om de fortsatt var i live – sier Diyar Qaradaghi.

– De fleste på den polsk-hviterussiske grensen er folk med vitnemål, master og doktorgrader innen ulike felt. Men hos oss har de ingen sjanse til arbeid og inntekt, derfor emigrerte de. Når det er krig, flykter folk. Den andre grunnen er okkupasjonen av landet av andre land, den tredje – dårlig utøvd makt, to politiske partier i hendene på to kurdiske klaner. Disse partiene har hatt makten i 30 år. De kunne ikke gi innbyggerne et godt liv. Oljeinntektene tjener folket i disse partiene, de brukes etter hvert som stemningen tar dem. Derfor mister unge håpet og emigrerer, understreker hun.

«De er også mennesker»

Flyktningene delte innbyggerne i Podlasie. Noen hjelper, andre er redde. Det er absolutt ingen som vil at folk skal dø ved siden av seg i skogen. – Miljøet er delt, kanskje skyldes det uvitenhet, frykt eller frykt. Jeg erklærer alltid at dette er mennesker også. De kom i en vanskelig situasjon at de trengte hjelp.

Det blir kaldere og de trenger hjelp for å overleve – sier Monika Bałut. De siste dagene har det vært et brutalt angrep på flyktninger nær Hajnówka. En av familiene ble angrepet med brekkjern. Angriperne ødela også bilene til legene som grep inn i skogen.

– Dette er den første kjente hendelsen av denne typen, men det skal understrekes at polakkene som bor her har gjort et fantastisk humanitært arbeid i mange uker fordi humanitære organisasjoner ikke har tilgang og bor her. En slik hendelse bør ikke overskygge arbeidet og innsatsen til folket i Podlasie – mener Iwo Łoś, en frivillig fra Grupa Granica.

Spenningen ved grensen eskalerer dag for dag. Migrantene tilskyndet av de hviterussiske tjenestene prøver å tvinge grensen til å åpne seg. Det er fortsatt angrep på polske tjenester ved grenseovergangen i Kuźnica. Også i andre deler av grensestripen prøver fortsatt desperate immigranter å krysse den polske grensen.

Les også:
Merk følgende! TVN: Munken voldtok og misbrukte mindreårige? «Han brukte vold»