Nordiske krisesentre eller hvordan Nord-Europa tar seg av sivilforsvaret

Allerede under Folkerepublikken Polens tid var en radikal forskjell i tilnærmingen til sivil beskyttelse sammenlignet med landene i Nord-Europa merkbar. Det skal huskes at på midten av 1980-tallet var det bare nok plasser i polske krisesentre for 5 prosent. befolkning, og myndighetene planla å bygge provisoriske gjemmesteder i tilfelle en trussel. Samtidig fikk de nordiske landene mer enn ti ganger bedre resultater. Forskjellen er foreløpig enda større, da det er nok plasser i akuttbolig til 1,3 prosent. Polen (se rapport Assessment of Civil Protection and Civil Protection Preparations in Poland for 2017). Eksperter fra RynekPierwotny.pl-portalen bestemte seg for å se etter løsninger på følgende Beskyttende konstruksjon, som brukes i Nord-Europa. Dette gjelder først og fremst overnatting for beboere i omkringliggende bolighus.

I Finland er til og med 85 prosent av innkvarteringen privat

Det kan absolutt være et interessant eksempel i sammenheng med beskyttelseskonstruksjon Finland. Dette landet er kjent for sine utviklede selvforsvarsløsninger, som ga gode resultater under vinterkrigen (1939 – 1940) og fortsettelseskrigen (1941 – 1944). Under krigen med sovjeterne hadde Helsinki et utviklet beskyttelsessystem som bidro til å begrense tap fra bombing. For eksempel hadde alle høyere bygninger forsterkede tilfluktsrom i kjellerne og en spesiell vaktmester med ansvar for luftvernforsvaret. Offentlige fjellskjul og sykehustilfluktsrom ga ekstra sikkerhet. Et sykehus i Helsinki ble flyttet helt under jorden.

Ifølge regjeringen er det for tiden 54 000 krisesentre i Finland som kan ta imot 4,4 millioner mennesker. Det er verdt å huske at Finland i dag har en befolkning på rundt 5,5 millioner. Resultatet som oppnås er derfor utmerket – spesielt med tanke på at den lave befolkningstettheten mange steder i landet begrenser risikoen for store tap blant sivilbefolkningen. Private krisesentre står sentralt i den finske sivilbeskyttelsesstrategien.

I Finland står private krisesentre for opptil 85 % av alle krisesentre. Det er snakk om forsterkede rom i mindre bolighus og bofellesskap for flere større bygårder. Tilfluktsrommene nevnt ovenfor brukes ofte daglig som oppbevaring av sykler eller sykler Lagerrom. Finske forskrifter krever at alle private tilfluktsrom må tømmes og være i drift innen 72 timer.

Det svenske beskyttelsessystemet ligner på det finske

Nordiske land bruker ofte lignende løsninger når det gjelder lovgivning og administrasjon. Et godt eksempel er spørsmålet om beskyttelsesstrukturer for mennesker. Sverige har også et utviklet system med mindre tilfluktsrom i boligfelt, som daglig brukes til å lagre ulike gjenstander og til og med som øvingsrom for amatørband. Disse forsterkede rommene i første etasje av bygninger må forlates innen 48 timer.

Det er verdt å merke seg at det svenske systemet, med over 65 000 offentlige og private krisesentre, gir sikkerhet til cirka syv millioner mennesker, eller cirka 70 %. hele befolkningen. Allerede i 2018 var det planer om å utvide krisesenternettverket fordi svenske beslutningstakere bestemte at det ikke fantes krisesentre for 30 prosent. Befolkning er en uakseptabel situasjon. Det bør nevnes at innbyggerne i Sverige på spesielle regjeringens nettsted Du kan sjekke hvor nærmeste dyrehjem er i nabolaget ditt.

I Norge er det mindre enn 50 % av befolkningen som har overnatting. Befolkning

Norge kommer noe dårligere ut når det gjelder andelen av befolkningen med tilgang på vernestrukturer. Mindre enn 50 prosent av lokalbefolkningen ville bli innlosjert i krisesentre etter utbruddet av væpnet konflikt. Det er også verdt å huske at Norge har lavere befolkningstetthet (15 personer per km2) enn Finland (18 personer per km2) og Sverige (25 personer per km2). Forskjellen til Polen (resultat: 124 personer per km2) er selvsagt veldig stor.

Som for Finland skal alle norske boliger være innflytningsklare innen 72 timer. Den russiske invasjonen av Ukraina vil trolig føre til en endring i tilnærmingen til myndighetene i Norge, hvor det ikke har vært krav om å sette opp tilfluktsrom i nærheten av offentlige bygninger siden 1998. Det er meninger om at eksisterende regelverk bør endres på grunn av den russiske trusselen.

Forfatter: Andrzej Prajsnar, portalekspert RynekPierwotny.pl