Den norske utdanningsmodellen legger til grunn at stress og press ødelegger barns lærevilje og plikt er kreativitetens fiende. Utdanning fokuserer på å støtte kreative aktiviteter, se etter den lyse siden av elevene og oppmuntre dem til å utdype interessene sine. Barn lærer fra tidlig alder at alle er forskjellige, har ulike evner, svakheter og rett til å gjøre feil, alle bruker mer eller mindre tid på å venne seg til et bestemt tema og er derfor ikke verre eller bedre enn andre. Tester gjennomføres slik at elev og lærer vet hva som skal jobbes med.
For å sikre en helhetlig utvikling av barn og unge støtter lærere og skoler vellykkede frivillige organisasjoner. I det norske samfunnet er det et tett samarbeid mellom statlige myndigheter, arbeidsgivere, arbeidstakere og sivilsamfunnet. Staten subsidierer organisasjoner som er aktive på vegne av barn og unge, spesielt de som driver antidiskrimineringsprogrammer eller motvirker hatytringer.
I juni i fem dager sammen med gjennomførerne av prosjektet «Din stemme har MAKT!» Jeg fikk muligheten til å se hvilke tiltak den norske regjeringen gjør for å bygge et sivilsamfunn og hvordan innbyggerne selv er med på å bygge en trygg og vennlig stat.
Norge av ulike nasjonaliteter
Norge er et spesielt land hvor mange utlendinger har fått plass. Monika – en polsk jente som er uteksaminert fra Oslo – kjører for tiden en kampanje i norsk skole stopp hatt mot hat og hatytringer. Denne kampanjen er støttet og finansiert av norske myndigheter.
Det som overrasket meg mest var informasjonen om at polakker og ikke flyktninger fra Syria eller Afghanistan nå er den største etniske minoriteten i Norge. Vi hadde nettopp muligheten til å snakke om utdanning av barn som tilhører minoriteter European Wergeland Centre (EWC) – en organisasjon som samarbeider med Europarådet. Vi fant at norsk skole er åpen for å hjelpe utenlandske barn, støtte dem og sette dem i stand til å lære kulturen og språket så raskt som mulig. Som et resultat tilpasser unge seg raskere og lærer sammen med sine norske jevnaldrende.
Et viktig element i norsk utdanningspolitikk, som retter seg mot kulturelle og språklige minoriteter, er fremme av to- og flerspråklighet (det er for øvrig uvanlig at de yngste barna i Norge kommuniserer på engelsk). I tillegg drifter NAFO, en institusjon under det norske Kunnskapsdepartementet, en portal der de tilbyr undervisningsmateriell på 13 forskjellige språk (inkludert polsk, vietnamesisk, somali, arabisk, kurdisk, litauisk og persisk). Både lærere_lærere og elever_elever kan bruke portalen.
Hvordan snakker du med tenåringer om vanskelige temaer? Lærdom fra Norge
På EWC diskuterte vi sammen hvilke myke og harde ferdigheter lærere trenger for å bygge sivilsamfunnet og hvordan man kan skape et trygt rom på skolen for å snakke med unge mennesker om kontroversielle spørsmål.
Fra pedagogene Amnesty Internationals Global Human Rights Education Team, med base i Oslo, lærte vi på skolen hvordan vi kan bruke nanolæringsmetoden, som sakte trenger inn i ulike utdanningsnivåer. Du lurer sikkert på hva denne nanolæringen er? Generelt er det et undervisningskonsept som bygger på små fragmenter som på den ene siden er selvforsynt og klare for gjennomføring, men på den andre siden sammen gir et bredere kompetansebilde. Og viktigst av alt: nanolæring er kort (ett element varer 3-5 minutter), praktisk (spesifikk kunnskap formidles, klar for introduksjon og bruk), modulær (hver modul er både selvforsynt og en sammenhengende helhet med andre) og mobil ( er tilpasset mobile enheter, noe som gjør at alle kan ta til seg kunnskap uavhengig av tid og sted). Jeg leter allerede etter ideer om hvordan jeg kan bruke denne metoden i arbeidet mitt.
I løpet av disse fem dagene ble jeg mest imponert over et besøk på øya Utoya, hvor ekstremisten Anders Breivik skjøt 69 personer 22. juli 2011. Det er ikke øya i seg selv som gjør inntrykk, men det nordmennene bygget etter kuppet: de skapte et sted som fortsatt er fullt av liv, hvor det fortsatt holdes sommerleirer, hvor ungdom møter politikere og snakker om fremtiden.
Utoya er ikke et sted for martyrdød, selv om det er en bygning på øya med kulehull og blodflekker av ofrene… Utoya er først og fremst et sted hvor unge nordmenn deltar på pedagogiske workshops og lærer hvordan man lever i et demokratisk og demokratisk liv. flerkulturelt fellesskap.
Jeg kom uthvilt tilbake fra Oslo. Der kan du se hvor viktig det er for skoler og kommuner å samarbeide med frivillige organisasjoner. Der kan du se hvor verdifullt lærerarbeidet er. Er det norske utdanningssystemet perfekt? Absolutt ikke. Jeg er imidlertid veldig imponert over nordmenns åpenhet overfor andre mennesker.
Forsidebilde: Deltakere ved Amnesty Internationals Global Human Rights Education Team-kontor i Oslo.
Artikkelen er en del av prosjektet «Din stemme har MAKT! Young People Defend Human Rights”, finansiert av Active Citizens – National Fund-programmet finansiert av Island, Liechtenstein og Norge under EØS-fondene.
Lær mer om prosjektet »Stemmen din har KRAFT! Unge mennesker forsvarer menneskerettighetene»
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»