Den norske utdanningsmodellen legger til grunn at stress og press ødelegger barns lærevilje og plikt er kreativitetens fiende. Utdanning fokuserer på å støtte kreative aktiviteter, se etter gode poeng hos elevene og oppmuntre dem til å utdype interessene sine. Barn blir fortalt fra starten at alle er forskjellige, har ulike evner, svakheter og rett til å gjøre feil, alle bruker mer eller mindre tid på å lære seg et bestemt tema og at de ikke er verre eller bedre enn andre. Prøvene gjennomføres slik at eleven og læreren vet hva som skal jobbes med.
For å sikre en helhetlig utvikling av barn og unge støtter lærere og skoler dynamiske frivillige organisasjoner. I det norske samfunnet er det et tett samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere, arbeidstakere og sivilsamfunnet. Staten subsidierer organisasjoner som er aktive i å hjelpe barn og unge, spesielt de som driver antidiskriminerings- eller anti-hatprat-programmer.
I juni, i fem dager, sammen med produsentene av prosjektet «Your Voice Has MOC!» involvert.
Norge av ulike nasjonaliteter
Norge er et spesielt land hvor mange utlendinger har funnet sin plass. Monika – en polsk kvinne uteksaminert fra Oslo – kjører i dag en kampanje i norsk skole Stopp det, hattemaker mot hatytringer og hatytringer. Denne kampanjen er støttet og finansiert av norske myndigheter.
Det som overrasket meg mest var informasjonen om at polakker og ikke flyktninger fra Syria eller Afghanistan for tiden er den største etniske minoriteten i Norge. Vi hadde nettopp muligheten til å snakke om utdanning av barn som tilhører minoriteter European Wergeland Centre (EWC) – en organisasjon som samarbeider med Europarådet. Vi lærte at norsk skole er åpen for å hjelpe utenlandske barn, støtte dem og gjøre dem i stand til å lære kulturen og språket så raskt som mulig. Som et resultat tilpasser unge seg raskere og lærer sammen med sine norske jevnaldrende.
Et viktig element i norsk utdanningspolitikk, som retter seg mot kulturelle og språklige minoriteter, er fremme av to- og flerspråklighet (det er for øvrig uvanlig at de yngste barna i Norge kommuniserer på engelsk). I tillegg driver NAFO, en institusjon under det norske Kunnskapsdepartementet, en portal der de tilbyr undervisningsmateriell på 13 forskjellige språk (inkludert: polsk, vietnamesisk, somali, arabisk, kurdisk, litauisk, persisk). Portalen kan brukes av både Teachers_nauczycielki og Students_uczennice.
Hvordan snakker du med unge om vanskelige temaer? Lærdom fra Norge
På EWC diskuterte vi sammen hvilke myke og harde ferdigheter lærere trenger for å bygge et samfunnssamfunn og hvordan man kan skape et trygt rom på skolen for å snakke med unge mennesker om kontroversielle spørsmål.
Fra pedagoger f.eks Amnesty Internationals Global Human Rights Education Team, som holder til i Oslo, lærte vi på skolen å bruke nanolæringsmetoden, som sakte går inn på ulike utdanningsnivåer. Du lurer sikkert på hva denne nanolæringen er? Generelt er det et undervisningskonsept som bygger på små fragmenter som på den ene siden er selvforsynt og klare for gjennomføring, men på den andre siden sammen gir et bredere kompetansebilde. Og viktigst av alt: nanolæring er kort (ett element varer 3-5 minutter), praktisk (spesifikk kunnskap formidles, klar for introduksjon og anvendelse), modulær (hver modul er både selvforsynt og en sammenhengende helhet med andre) og mobil (er tilpasset mobile enheter, noe som gjør at alle kan ta til seg kunnskap uavhengig av tid og sted). Jeg leter allerede etter ideer om hvordan jeg kan bruke denne metoden i arbeidet mitt.
I løpet av disse fem dagene ble jeg mest imponert over et besøk på øya Utoya, hvor ekstremisten Anders Breivik skjøt 69 mennesker 22. juli 2011. Inntrykket er ikke gjort av øya i seg selv, men av det nordmennene bygde etter kuppet: de skapte et sted som til tross for alt sprudler av liv, hvor det fortsatt holdes sommerleirer, hvor ungdom møter politikere og diskuterer fremtiden. .
Utoya er ikke et sted for martyrdød, selv om det er en bygning på øya med kulehull og blodflekker fra ofre… Utoya er først og fremst et sted hvor unge nordmenn går på pedagogiske workshops og lærer hvordan man lever på en demokratisk og flerkulturell måte lever samfunnet .
Jeg kom oppmuntret tilbake fra Oslo. Der blir det tydelig hvor viktig det er for skoler og kommuner å samarbeide med frivillige organisasjoner. Der kan du se hvor verdifullt lærerarbeidet er. Er det norske utdanningssystemet perfekt? Absolutt ikke. Jeg er imidlertid veldig imponert over nordmenns åpenhet overfor andre mennesker.
Forsidebilde: Deltakere på turen til Amnesty Internationals Global Human Rights Education Office i Oslo.
Artikkelen ble laget som en del av «Din stemme har MOC!»-prosjektet. Unge mennesker forsvarer menneskerettigheter” finansiert av Active Citizens – National Fund-programmet, finansiert av Island, Liechtenstein og Norge under EØS-bevilgningene.
Finn ut mer om prosjektet «Din stemme har MOC! Unge mennesker forsvarer menneskerettighetene»
Liker du det vi gjør? Våre aktiviteter er muliggjort ved jevnlige donasjoner fra privatpersoner. Bli med! Du kan forandre eller redde et menneskeliv!
Bidra til å gjennomføre pedagogiske aktiviteter
Bidra til å påvirke lovendringen
Hjelp til å sende forskere til kriseområder
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»