Selv om Danmark allerede har bestemt at barn mellom 12 og 15 år skal vaksineres for å øke offentlig immunitet og forhindre reproduksjon på forhånd, har den norske regjeringen ikke hastverk med å gjøre det samme.
– Å vaksinere barn er ikke en forutsetning for å komme tilbake til et normalt liv, sier helseminister Bent Høie.
Folkehelseinstituttet (FHI) har nedsatt en egen arbeidsgruppe om dette temaet, men en avgjørelse kan fortsatt avventes.
– Vaksinasjon av personer under 18 år vil uansett kun være aktuelt når eldre er vaksinert. Så vi tror ikke det haster med å ta en beslutning, i hvert fall ikke for befolkningen under 16, sier Høie.
Å vaksinere barn er et av partenes største dilemmaer, da barn har mindre sannsynlighet for å utvikle alvorlig koronavirus. Fordelene med vaksinasjon for barn bør veies opp mot risikoen. Det er riktig at risikoen for at offentlig immunitet ikke oppnås uten å vaksinere barn og at viruset kan bli farlig dersom det ikke slutter å spre seg, må også vurderes.
Den siste FHI-vaksinasjonskalenderen sier at alle nordmenn skal ha den første dosen innen august og den andre innen september når barna kommer tilbake til skolen etter ferien.
– Hovedmålet vårt er å holde skoledriften så normal som mulig til høsten. Eksemplet med Israel viser at angrepet av mange voksne også reduserer infeksjonen hos barn tilsvarende. Så det er mye som tyder på at viruset ikke sprer seg like mye blant barn, sier Høie.
Situasjonen vil ifølge helseministeren bli overvåket og vurdert til høsten dersom antallet infeksjoner blant uvaksinerte elever øker. Det vil imidlertid avhenge mye av hvordan viruset sprer seg i denne sammenhengen.
Hvis det likevel tas en beslutning om å vaksinere yngre mennesker, vil det sannsynligvis begynne hos unge mellom 16 og 18 år, bemerker Høie. Da blir det nok også tatt en avgjørelse for den yngre generasjonen.
«Vi la merke til det da. Vi vil ønske å vaksinere barn når vi ser fordelene for dem. Og vi vet fortsatt ikke nok om det. Selv om barnevaksinasjoner blir godkjent, gjør vi det ikke automatisk – bare hvis de virkelig trenger det, sa Høie.
Derfor startes alltid skoleåret først og situasjonen vurderes, med mindre erfaringer fra andre land tilsier noe annet.
– Heldigvis er situasjonen annerledes i andre land, så vi kan hente mye informasjon fra erfaringene fra land som Israel eller Storbritannia, som vaksinerte en stor del av befolkningen veldig tidlig, sa helseministeren.
Høie minnet om at NFHI og regjeringen kontinuerlig overvåker situasjonen i andre land og prøver å lære av deres erfaringer.
«Vi må hele tiden vurdere fordelene med vaksinen, ta hensyn til risikoen ved å vaksinere barn og mulige alternativer. Det er klart at dersom virussituasjonen utvikler seg på en måte som forstyrrer barns læring, dersom de ikke er vaksinert og det er trygt å vaksinere barn, vil vi ta denne avgjørelsen, forklarer Høie.
Ministeren la imidlertid til at hvis skolene forblir trygge og nivåene av viruset i dem kontrolleres, i likhet med sesonginfluensa, vil behovet for vaksinasjoner for barn være mindre.
Laget av vg.nr.
sfgdfg
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»