Norges Arbeiderparti-ledede regjering øker sitt såkalte ikke-oljestrukturelle budsjettunderskudd for 2023 til 373 milliarder kroner (36 milliarder dollar), opp fra 317 milliarder kroner i oktober, ifølge reviderte budsjettdata som ble offentliggjort torsdag. Utbetalinger under formuesfondet vil øke til 3 % fra tidligere estimat på 2,5 %. og sentralbankens prognose, som var 2,8 prosent.
Andelen av utgifter i kapitalen til det norske formuesfondet øker til tross for stigende inflasjon / Bloomberg
Bekjempe inflasjon
Så langt har regjeringen lovet å støtte Norges Banks innsats for å dempe prisøkningene. I mellomtiden akselererte kjerneinflasjonen uventet forrige måned, delvis på grunn av en svakere norsk krone enn ventet.
– Budsjettet er litt større enn Norges Bank forventet, skriver Sara Midtgaard, seniorøkonom i Svenska Handelsbanken AB, i et notat. Hun la til at kommersielle banker fortsetter å holde fast ved prognosen om en prime-rente på 3,75 %.
Etter denne meldingen norsk valuta styrket seg og registrerte en økning på 0,3 %. i forhold til Euro kl 11.5042 kl 12:11 i Oslo. Den har vært den valutaen med best resultater blant G-10-valutaene de siste fem dagene, etter å ha falt i forhold til andre valutaer de siste 12 månedene.
Øk utgiftene til sosiale formål
De økte uttakene fra fondet vil primært bli brukt til å øke utgiftene til trygd og pensjoner for å kompensere for høyere lønns- og prisøkninger, dekke underskudd på grunn av lavere strøminntekter og øke utgiftene for å støtte Ukraina og flyktninger, heter det i regjeringen.
«Regjeringen mener at det vil være uansvarlig å inkludere store utgiftskutt i det reviderte budsjettet for å dekke disse utgiftene, da dette vil ha en uakseptabel innvirkning på offentlige tjenester eller føre til store og uforutsette økninger i skatter og avgifter», heter det.
BNP-prognoser
Kontinentets BNP, på linje med Norges offshore olje- og energiindustri, forventes å vokse med 1 %. i år og neste år, sa departementet.
Mens anslagene for 2023 stort sett er i tråd med sentralbankens prognose fra mars om 1,1 % vekst, forventer Norges Bank en vekst på bare 0,5 % neste år.
Etter den såkalte finanspolitiske regelen i Norge er statens utgifter fra fondet begrenset til 3 %. over tid eller på forventet faktisk avkastning av fondet. Sentralbanken har advart landets beslutningstakere om at overavhengighet av fossilt brenselformue forventes å avta ettersom fondets avkastning forventes å falle.
– Budsjettet vil bidra til høyere prispress i stedet for å dempe det, sa Oddmund Berg, seniorøkonom i DNB, i et notat. Et litt mer ekspansivt budsjett underbygger DNBs syn om at styringsrenten topper seg med 4 %. i september.
Oljepriser
Departementet sa at det forventer at oljeprisen vil nå 75 dollar fatet i år og 71 dollar fatet neste år, mens inntektene fra oljevirksomheten vil falle med rundt 21 % i 2023. opptil 1 billion kroner. Ifølge Kristoffer Kjaer Lomholt, leder for valuta- og selskapsanalyse i Danske Bank, tyder ikke dataene på en betydelig nedgang i månedlig kronesalg utført av sentralbanken på vegne av staten, noe som er en faktor som bidrar til svekkelsen av valutaen. .
Hva er årsaken til kronens svakhet?
I mellomtiden tilskriver sentralbanken kronens svakhet først og fremst fallende oljepris, langsommere renteøkninger enn Fed og ECB, og mer forsiktige investorer, mens sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa forrige uke at disse faktorene alene ikke forklarer det større enn forventet. fall i kronen de siste månedene.
Departementet sa også at det forventer at den importveide kronekursen vil svekke seg med 8,2 %. I år ble dette fulgt av en nedgang på 0,9 %. Neste år.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»