Justyna Kowalczyk var 22 år gammel da hun løp 30 km for første gang. Hun gjorde det veldig bra, på verdensmesterskapet i Oberstdorf tok hun fjerdeplassen. Hun tapte bare for store Marit Bjørgen og Virpi Kuitunen og mot russeren Natalia Baranova-Mas³ka.
Dette skjedde i februar 2005, og i juni ble alle resultatene fra polakken med mannen hennes i Tyskland krysset ut. Den unge konkurrenten ble diskvalifisert i to år for doping. Heldigvis ble Justyna trodd da hun forklarte at hun ulovlig hadde tatt deksametason for å behandle en kronisk skadet akillessene, og polske aktivister hadde unnlatt å rapportere det. I desember 2005 ble straffen redusert fra to år til seks måneder og straffen lagt til de månedene som allerede var gått. Takket være dette debuterte Kowalczyk ved OL i 2006. Og under fantastiske omstendigheter vant hun en bronsemedalje i 30K der.
Justyna Kowalczyk har alltid utmerket seg i de lengste og vanskeligste løpene. På 30 km var hun verdensmester (Liberec 2009) og olympisk mester (Vancouver 2010), hvor hun vant to olympiske medaljer (av fem) og tre M¦-medaljer (åtte).
Nå skal Izabela Marcisz løpe kongens distanse for første gang i karrieren under de olympiske leker i Beijing 2022. Den olympiske rookie er en spiller administrert av Justyna Kowalczyk og trener Aleksander Wierietielny. Marcisz blir 22 år i mai. Hun har allerede presentert seg veldig bra i Beijing – hun ble nummer 16 i kombinert (7,5 km bryst + 7,5 km fristil), 29. plass over 10 km klassisk, 39. plass på sprint, 9. plass på lagsprint med Monika Skind og 14. plass i sprint. stafett.
Det ville vært flott om Marcisz oppdaget muligheter og en vilje til å kjempe som Kowalczyk på 30 km. Løpet starter søndag klokken 4.00 polsk tid. Ved starten av 30 km-linjen ser vi en annen pol, Magdalena Kobielusz.
I anledning den siste konkurransen under de olympiske leker i Beijing, la oss minne om historien om kanskje det viktigste løpet i Justyna Kowalczyks rike karriere. Ved OL i Vancouver 2010 beseiret Polka sin største rival etter en lidenskapelig jakt på Marit Bjoergen og en kamp ved mål.
Dårlig sted og dårlige følelser. «Jeg hater, jeg hater»
- 10 km med båt: Bjoergen br±z, Kowalczyk femteplass.
- Sprint: Bjorgen Gold, Kowalczyk Sølv
- Kombinerte løp: Bjoergen Gold, Kowalczyk Bronse
- Sesong: Bjorgen og vennene gull, Kowalczyk sjette tapte senere mot Kornelia Mareks jublende slip
Vancouver-lekene var et norsk show-off. Kowalczyk ankom banene i Whistler som verdenscupleder, og vant ikke mindre enn syv starter, inkludert Tour de Ski-serien, fra starten av denne vinteren til OL. Og alle 13 av 21 løp endte på pallen. Men i Canada ble polakken alltid overskygget av Bjørgen.
Nordmannen gikk glipp av 14 starter for de olympiske leker. Før Vancouver tapte hun to av tre direkte møter med Kowalczyk – i Rogla og i Otepa på kilometer 15 og 10. De vant kun en duell på sprinten i Rogli. Men i Vancouver virket hun uoverkommelig på både sprinten og distansen. Og i det polske laget og blant fansen deres vokste utålmodigheten.
– Dette er et sted jeg hater, hater og jeg håper jeg aldri kommer tilbake hit – sa Kowalczyk. Et år tidligere hadde hun fryktet at kampen om OL-medaljer ville foregå på turist- fremfor konkurransebaner. Hun ble også sint i Vancouver da hun hørte at trener Aleksander Wierietielny kan ha misstyrt henne gjennom sesongen. Kanskje var det nødvendig å velge veien til motstanderen som gikk glipp av startene i verdenscupen.
«Hun er her for å puste.» Det var der og da astmakrigen begynte
Og det endte i et spytt over astmamedisiner. Björgen, født på nytt i 2009 etter et helt mislykket år, gjorde det klart at hun begynte å bruke andre, sterkere medisiner mot astma. Justyna Kowalczyk kritiserte dette som en snarvei.
)
– Hun kom hit for å puste inn, for så å løpe og la henne ta seg av det i stedet for å undergrave juryens avgjørelse – sa Kowalczyk etter sammenløpet. Det var 17. februar 2010. Bjoergen vant 7,5 km klassisk og 7,5 km zipline med letthet, nummer to ble svensken Anna Haag, og kun fotofinishen viste at Kowalczyk og Kristin Stoermer Steiry var bedre for tåen i spurtduellen. Men det var ikke slutten på Justynas nerver. Juryen ga henne umiddelbart beskjed om at de måtte ta det norske lagets protest til etterretning. Det viste seg at Kowalczyk på et tidspunkt dekket en del av ruten i gåtempo, og det var fortsatt en klassisk stil. Da den norske protesten ble avvist, da han ble bedt om å kommentere, skulle Bjørgen si at reglene skulle respekteres. Og så begynte krigen.
Det var en flerårig krig. Og i Vancouver tok det 10 dager til neste sprintavslutning for polakkene og nordmennene. – Marit føler seg synlig truet fordi hun vet godt at uten hjelperne hennes ville hun ikke hatt så mye med meg og andre jenter å gjøre – kranglet Kowalczyk mellom det sammenlagte løpet og det avsluttende OL-maraton. Det norske laget merket at polakkene gikk dem på nervene fordi de ikke hadde vunnet noe i Vancouver.
Trener Wierietielny planla alt
Det endret seg 27. februar Distansen på 30 km ble rolig tilbakelagt av de klassiske kvinnene frem til 20. kilometer. Da forlot Steira stadion raskest etter å ha byttet ski.
Hun bestemte seg for å angripe, og prøvde å løpe unna resten av gruppen på 12 på egen hånd, og fikk noen sekunders fordel. Men etter 21 km tapte Bjørgen, som jaget henne, bare ett sekund, og den som jaget de to nordmennene, Kowalczyk, tapte nok et sekund. I det øyeblikket sluttet de neste spillerne å telle. Fremfor alt at Björgen reagerte umiddelbart på Steiras angrep og bare økte tempoet.
Etter 22,3 km ledet dronningen av Vancouver med 5,3 sekunder over Kowalczyk og 10,4 sekunder over Aino-Kaisa Saarinen. Finka ble nummer tre, vant bronse og tapte med opptil ett minutt og fem sekunder for de polske og norske kvinnene. Saarinen hadde ingen sjanse, for med 7,5 km igjen startet Kowalczyk og Bjoergen løpet vi hadde ventet på fra start.
Bjorgen forsvarte ledelsen på 5-6 sekunder over tre kilometer, og Kowalczyk, instruert av trener Aleksander Wierietielny, skyndte seg ikke ut i en gal jakt, selv om det var åpenbart at hun ønsker å ta igjen motstanderen så fort som mulig. – Justyna sa at det var et mirakel at en trener var der for å fortelle henne gå rolig steg for steg og dytte av med en pinne etter at hun dyttet av med en pinne. Han sa: «De vil fange dem utenfor stadion og deretter angripe og overta dem.» Det var akkurat det som skjedde. Det er utrolig – rapporterte korrespondenten til «Gazeta Wyborcza» for disse spillene, Robert B³oñski.
Hun tok igjen, overtok og … «Jeg ville be om unnskyldning for det»
Kowalczyk tok igjen Björgen ca 4,5 km før slutten av rennet. Hun lurte lenge, ga henne ingen endringer på toppen. Og da hun angrep med 1,5 km igjen, ga hun ikke fra seg førsteplassen til tross for konkurrentens vanvittige angrep.
– Jeg trodde ikke jeg skulle vinne OL-gull her. Virkelig, dette er ikke en sikkerhetskopi fra min side. Jeg ville løpe så godt som mulig her og det fungerte. På to år har jeg oppnådd praktisk talt alt i løpet. Derfor hyller jeg treneren min, som har ledet jenta til slike suksesser på ti år, sa Kowalczyk etter sin største seier i karrieren den gangen.
– Sportslig er jeg superfornøyd, i alle andre ting kunne det vært bedre – la hun til. På spørsmål om hva hun ikke var fornøyd med, vendte hun tilbake til temaet astma. – At jeg utløste en astmastorm på det tidspunktet under kampene. Jeg ville be om unnskyldning for det. Dette var ikke tiden for å snakke om det. Det var ikke et personlig angrep på Marit, som alltid har vært og alltid vil være et sportslig idol for meg. For meg er det ideen om en løper. Men problemet med astma i vår disiplin har ikke forsvunnet, det er mange syke mennesker og det må løses på en eller annen måte, forklarte hun.
«Men eggene!» Irena Szewiñska ba om en autograf
Kowalczyk mottok OL-gullet fra Irena Szewińska. – Og det var fantastisk. Vi møttes foran dekorasjonen og tenk at hun ville ha en autograf fra meg! Jeg lo. Jøss, skal jeg skrive autografene til Irena? Men ballene! Først ba den syvdobbelte medaljevinneren meg om autografen min, så hang hun en gullmedalje rundt halsen min. Nei, det er for mye for en kveld – hun var glad. – Jeg tenker ikke på om jeg blir lik fru Irena i antall medaljer tatt i de olympiske leker. Utøveren tenker ikke på slike ting, men trener og kjemper – la hun til.
)
Du elsker, Sølv- og bronse fra Vancouver, gull fra Sotsji fra 2014 og bronse fra Torino fra 2006. Kowalczyk har fem OL-medaljer totalt. To færre enn Irena Szewiñska, som døde i 2018. Og bare vår legendariske idrettsutøver er bedre enn vår legendariske langrennsløper når det gjelder antall OL-roller.
Vancouvers Kowalczyk-medalje var bare Polens andre gullmedalje i vinter-OLs historie. Skihopperen Wojciech Fortuna vant den første i 1972. Etter Justynas opptreden fra Canada, ble det olympiske mesterskapet for Polen vunnet av: henne selv ved OL i Sotsji 2014, skøyteløperen Zbigniew Bródka også i Sotsji, og Kamil Stoch tre ganger: to ganger i Sotsji og én gang i Pyongyang 2018.
«Uhelbredelig matforkjemper. Utforsker. Vennlig popkulturelsker. Stolt ølmaven. Ivrig arrangør. Sertifisert musikknerd.»