Norge styrker beskyttelsen av sin landgrense mot Russland

Norske tjenester har ennå ikke registrert massebruk av landruten fra Russland til Norge, slik tilfellet har vært for eksempel i Finland de siste dagene. Tjenestemenn og tollere som melder seg til grense- og politimesteren følger imidlertid allerede nøye trafikken gjennom den eneste landgrenseovergangen ved Storskog i Finnmark fylke. Ellen Katrine Hætta, leder for lokalpolitiet, understreket i et intervju for norske medier at på grunn av det særegne ved grensen til Russland, er det beredskapsplaner for ulike scenarier av situasjonen. Vi venter nå på hvordan russerne og russiske grensemyndigheter vil oppføre seg.

I tillegg bør man huske på at tjenestene i Storskog har erfaring fra migrasjonskrisen i 2015. Da ankom rundt 5000 mennesker grenseovergangen til Norge i løpet av få uker. Personer som søker asyl (2.470 av dem forsvant senere fra Norge og landets myndigheter klarte ikke å fastslå hvor de hadde flyttet). I juni 2022 rapporterte Barents Observer at den første hendelsen siden 2015 var knyttet til et vellykket forsøk på ulovlig kryssing av den norsk-russiske grensen. Mannen ble pågrepet i Norge i det vanskelig tilgjengelige området Korpfjell. I 2015 ble en kinesisk statsborger som oppholdt seg ulovlig i Norge arrestert i nærheten av Grense Jakobselv. Forsøk på å krysse grensen ulovlig er mer vanlig, men blir vanligvis stoppet ved selve grensen i stedet for i innlandet. I 2018 klarte nordmenn å forhindre om lag sju hendelser av denne typen, ifølge Barents Observer. I 2021 skulle tre egyptiske statsborgere etter planen bli arrestert for forsøk på å krysse grensen ulovlig i Zapolyarna-regionen.

Ytterligere forholdsregler som for tiden innføres er knyttet til Russlands mobilisering (definert av Kreml som delvis), som medfører trusler knyttet til masseforsøk fra potensielt vernepliktige russere på å krysse grensen. Når det gjelder Russlands landegrenser, skjer dette i forskjellige retninger, ikke bare i Europa. Det bemerkes at selv om det fattes vedtak om å stenge grensen, må nordmenn være forberedt på ulovlige grensepasseringsforsøk. Spesifisiteten til den norsk-russiske grensen, dvs. grensesnittet mellom Russland og et NATO-medlemsland, og utover i Fjerne Nord-regionen (et område Kreml ser på som strategisk viktig for landets sikkerhet og dets nyimperialistiske ambisjoner i regionen blir til). Arctic) fører til høy aktivitet av grensevakter tildelt Federal Security Service (FSB). I tillegg har russerne selv styrket sitt grensebeskyttelsessystem i regionen med stasjonære barrierer og muligens noen andre systemer som varsler ulovlig virksomhet på grensen.

I tillegg var avgjørelsen fra nabolandet Finland, fra norsk synspunkt, som blokkerte innreise for russere på turistvisum, av stor betydning. Derav frykten for at noen russiske statsborgere nå skal prøve å bruke overfarten i Storskog, hvor russen ikke har vært så aktive så langt. Det er imidlertid verdt å huske på at norske myndigheter i mai i år skjerpet visumkravene for russiske statsborgere, noe som var en naturlig konsekvens av russisk aggresjon mot Ukraina. Foreløpig har norsk side besluttet midlertidig å begrense visumtilretteleggingen med Russland som følge av den bilaterale avtalen. Som et resultat må russere levere ytterligere dokumenter, og fremfor alt må de være forberedt på høyere kostnader og lengre varighet av visumprosessen. Restriksjoner rammet også liten grensetrafikk, ettersom det norske generalkonsulatet i Murmansk ble stengt. Dette kan bety at grenseovergangen i Storskog ikke er like utsatt som tilsvarende grensepasseringer i Finland (selvfølgelig inntil nevnte forbud trer i kraft).

Når det gjelder grensen til Russland, er også Norge bekymret for militær- og krigstrusler. Det 100 mannsterke grenseselskapet Jarfordkompaniet spiller en nøkkelrolle for å avverge slike trusler. Det omfatter grensefestningene i Korpfjell, Elvenes og Grense Jakobselv. Den er støttet av selskapet Pasvikkompaniet, som opererer i det vanskelige grenseområdet i Pasvikdalen og holder til i Pasvik. Jager-selskaper kjennetegnes ved deres evne til å operere i lave temperaturer uten at logistikk og forsyninger er i nærheten. De jobber også tett med politi og tollvesen for å beskytte grenser og grenseområder.

Sommeren 2022 ble det kjent at det var mulig å styrke den militære komponenten som tjenestegjør i grenseområdet, særlig i Sør-Varanger garnison (GSV). Det foreslås å utplassere ytterligere 200 soldater der med lette luftvern- og panservåpen. De nye våpensystemene ville være et svar på ukrainsk lære om behovet for å bekjempe pansrede våpen, pansrede kjøretøy og helikoptre til en potensiell fiende. Som Thomas Nilsen i Barents Observer påpekte i juni, er planen om en ny Jeger-aksjon på grensen til Russland trolig den minst kontroversielle delen av hele forsvarsreformkonseptet. Ifølge ham blir det endelig vedtatt når Stortinget fortsetter å vedta forsvarsplaner etter ferien i 2022. I tillegg til å styrke personellet, skal Sør Varanger Garnison selv få et større budsjett til operasjoner i den strategiske regionen av landet. Det skal også understrekes at det kan være økt aktivitet fra norske etterretningstjenester i Korpfjell-området rettet mot å kartlegge og overvåke virksomheten til russiske tropper og rettshåndhevende etater på den andre siden av grensen. Dette bidrar også til å sikre den nesten 200 km lange grensen mot Russland.

Men grensen er ikke Norges eneste problem knyttet til Russlands statlige aktivitet som destabiliserer regional og europeisk sikkerhet. Soldater bør allerede være utplassert for å vokte viktig produksjonsinfrastruktur i gass- og oljesektoren. Norge, men også andre land, er redde for russisk sabotasje og sabotasje, spesielt etter Nord Stream 1- og 2-hendelsene i Østersjøen. Fra mandag 3. september 2022 skal soldatene støtte politiet og norske territorielle offiserer fra Heimevernet i sikkerhetsoppgaver. Gassterminalene Kollsnes og Nyhamna, gassanleggene på Kårstø og Mongstad-raffineriet fikk ytterligere vern. Norge gir ingen informasjon om omfanget av dagens utplassering av soldater eller om beskyttelsen av andre kritiske infrastrukturanlegg er styrket. Det er verdt å huske at det nylig har vært blant annet: Rapporter om droneflyvninger nær gruveinfrastruktur. På en eller annen måte bør nordmenn nå få støtte fra andre NATO-land i denne forbindelse. Dette rammer spesielt Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Det er ment å utføre stabsarbeid for å koordinere aksjonene til det norske forsvaret og allierte land.