Midt i uken (11. januar) signerte presidentene i Polen, Ukraina og Litauen Andrzej Duda, Volodymyr Zełenski og Gitanas Nausėda felleserklæringen fra presidentene i Lublin-triangelet til støtte for Ukraina i Lviv.
Dagen før (10. januar) signerte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, EUs rådspresident Charles Michel og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen den tredje felleserklæringen om samarbeid mellom NATO og EU i NATOs hovedkvarter.
UKRAINSK VERSJON [TUTAJ] / Українська версія
Begge hendelsene gikk foran det kommende Ukraina-EU-toppmøtet, planlagt å finne sted i Kiev 3. februar, og NATOs forsvarsministermøte planlagt til 20. januar i den tyske byen Ramstein. De betyr ytterligere støtte til Ukraina fra både EU, NATO og individuelle medlemsland i disse organisasjonene. Ukraina behandler dem som et skritt mot å bevege seg nærmere strukturene til EU og den nordatlantiske alliansen og øke landets sjanser til å skaffe våpen som er nødvendige for seier i krigen med Russland.
Korrespondenten til portalen Niezalezna.pl snakket i et eksklusivt intervju med forsvarsministeren i et NATO-medlemsland – Kongeriket Norge – om støtten til Ukraina. Bjørn Arild Gram.
Herr minister, din ukrainske kollega Oleksiy Reznikov sa at han ville reise til Ramstein for et nytt møte i nær fremtid. Med hvilken posisjon vil Norge delta i disse toppmøtesamtalene?
Det er viktig for sikkerheten til Europa og Norge at Ukraina kan forsvare seg effektivt mot russiske angrep. Ukraina trenger internasjonal sivil og militær støtte, materiell sikkerhet og opplæring av sine egne væpnede styrker. I 2022 ga Norge et betydelig bidrag til å støtte Ukraina og vil fortsette å støtte landet i 2023. Regjeringen i Oslo planlegger nå å øke bistanden de neste årene.
Nesten ett år har gått siden starten på storstilt russisk aggresjon i Ukraina. Kan ministeren fortelle oss hvor mye og hva slags militært utstyr Norge allerede har overført til Ukraina?
Militær støtte til Ukraina utgjorde i 2022 3,4 milliarder kroner (omtrent 1,5 milliarder PLN). Mye av finansieringen gikk til militære støttemidler til Ukraina forvaltet av Storbritannia, EU og NATO. 250 millioner kroner (ca. PLN 110 millioner) ble bevilget til innkjøp av vinterklær og utstyr til det ukrainske forsvaret.
Overskuddet av materiell fra Forsvarets egne butikker på ca. NOK 990 millioner (ca. PLN 436 millioner) ble overført til Ukraina. Ytterligere 1 milliard kroner (ca. PLN 440 millioner) ble bevilget til militær støtte til Ukraina i 2023: av dette ca. 700 millioner kroner (ca. PLN 308 millioner) til videreoverføring av materialer fra lagrene til de norske hærstyrkene.
I tillegg kommer midler som nordmenn aktivt donerer som en donasjon til sivil støtte til Ukraina og ukrainere. Dette gjøres gjennom sivile bistandsprogrammer knyttet til utenriksdepartementet og andre departementer.
Norge vet hvordan de skal holde soldatene varme om vinteren. Ettersom kampene i Ukraina fortsetter om vinteren, er varme klær avgjørende. Vil Norge hjelpe Ukrainas væpnede styrker med å tilby varme uniformer?
Vinterutstyr er nødvendig for at ukrainske soldater skal operere og gjøre motstand under vinterforhold, og mye av ukrainernes eget vinterutstyr gikk tapt i de første månedene av krigen. Derfor er det viktig at både Norge og en rekke andre vestlige land blir med på å levere varmebeskyttende klær, telt, gassovner og annet vinterutstyr til de ukrainske troppene i høst- og tidligvintermånedene. Høsten 2022 besluttet regjeringen i Oslo å kjøpe inn vinterklær og utstyr til det ukrainske forsvaret for inntil 250 millioner kroner (ca. PLN 110 millioner). Den er allerede sendt til Ukraina.
Er Norge med på å trene Ukrainas militære til å bruke våpen levert av NATO-land?
Norge hjelper til ved å tilby grunnleggende militærtreningsinstruktører til den ukrainske hæren som en del av det britisk-ledede Interflex-programmet.
Øvelsene gir de ukrainske soldatene et vell av kunnskap som formidles over et begrenset tidsrom. Norge vil også delta i EUs opplæringsprogram for det ukrainske forsvaret i 2023. I tillegg deltok norske spesialister på kurs i bruk av utstyret vi leverte.
Fra februar 2022 til dags dato, hva har imponert ministeren mest med Ukraina og ukrainere?
De ukrainske væpnede styrkene – og det ukrainske folket – har vist stor besluttsomhet i å forsvare landet sitt mot invasjon. Det er imponerende hvordan ukrainerne sammen står imot invasjonshæren under ekstremt vanskelige forhold.
I 1949 ble Norge en av medstifterne av NATO. Ukraina ønsker kun medlemskap i den nordatlantiske alliansen. Hva kan Ukrainas minister si om deres ambisjoner om å bli med i NATO?
Vi støtter Ukrainas rett til å bestemme kursen for sin egen forsvars- og utenrikspolitikk. 30 NATO-medlemmer bestemmer når et kandidatland kan bli med i blokken. Det viktigste nå er at NATO-allierte fortsetter å gi sterk støtte til Ukraina.
Volodymyr Buha – Ukrainsk journalist, forfatter av sangtekster, tidligere mangeårig korrespondent for verdensavdelingen til «Gazeta Polska Daily».
Oversatt av Olga Alehno
Kilde: niezalezna.pl
Volodymyr Buha
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»