Norske massakresår har ikke grodd 10 år etter Breiviks angrep/artikkel

Føltes som «Europas frelser»

Breivik tok for seg ideologien høyreekstremisme mot multikulturalisme, islam og feminisme. Breivik var overbevist om at det var hans plikt å hindre den europeiske sivilisasjonen i å bli et «islamsk» Europa. Han skrev et 1500 sider langt manifest som redegjorde for motivene for handlingene hans, og hovedmålet med terrorangrepene var å trekke offentlig oppmerksomhet til manifestet.

I mer enn to år hadde Breivik forberedt seg på et angrep på egenhånd. På ettermiddagen 22. juli 2011 sprengte han en eksplosiv minibuss nær en regjeringsbygning i Oslo sentrum. Eksplosjonen tok livet av åtte mennesker.

Unger drept med hodeskudd

Breivik kjørte deretter til øya Nyland, ca. 40 km fra Oslo, hvor ungdomsseksjonen i Norsk Arbeiderparti arrangerte sommerleir. Breivik var forkledd som politimann. Da han kom til øya, åpnet han ild mot unge mennesker og ubevæpnede lagerarbeidere.

Massakren varte i over en time, og Breivik avfyrte minst 189 kuler. Under massakren ropte han: «Dere kommer til å dø, marxister!» Drapsmannen drepte det skadde offeret bevisst med et kontrollskudd i hodet. Braveik drepte 69 mennesker på øya, hvorav 56 ble skutt i hodet.

Det var ingen fluktvei for ungdom på den lille øya, så mange stupte i vannet og prøvde å svømme vekk fra øya. De ble hjulpet av modige ferierende og lokalbefolkningen som hadde det travelt med å redde de unge.

Mer enn en time etter at massakren startet, nådde politiet endelig øya Uteja og Breivik overga seg uten motstand.

Ekstremisme er fortsatt blant oss

«Når du har opplevd noe slikt, vil du aldri bli den samme igjen. Jeg har fortsatt problemer med å sovne, jeg er redd. Jeg tror jeg må leve med det resten av livet, sier Astrid Eide Haem, som overlevde massakren, til AFP.

VIDEO: Ti år etter den blodigste massakren i norgeshistorien prøver overlevende fra Utoya-skytingen fortsatt å utfordre den høyreekstreme ideologien som motiverte Anders Behring Breivik til å drepe 77 uskyldige mennesker pic.twitter.com/ovYAKqDa8y

– AFP News Agency (@AFP) 21. juli 2021

Hun var bare 16 år gammel da, men nå har Astrida vokst til å lede Arbeiderpartiets ungdomsavdeling.

Torsdag talte hun på en minnestund for ofrene for tragedien.

«Dødelig rasisme og høyreekstremisme lever fortsatt blant oss. Den lever på internett, den lever på spisebordet, den lever av mange mennesker som andre lytter til. Nå må vi en gang for alle si at vi avviser rasisme, vi avviser hat, understreket Astrid i sin tale.

Statsminister Erna Sulberg talte også under minnemarkeringen: «I dag minnes vi 77 personer som ikke har kommet hjem. Terrorangrepene 22. juli var et angrep på vårt demokrati.»

– Noen timer etter bombingen nær regjeringsbygningen var det mange radikale islamister som var ansvarlige. Men det var høyreekstreme som hadde skylden. Han misbrukte kristne symboler, sa den norske politikeren Jens Stoltenberg, som var norsk statsminister for ti år siden. men er nå NATOs generalsekretær.

«Han vokste opp på gatene våre, tilhørte samme religion og hadde samme hudfarge som det meste av landet. Han var en av oss. Men han er ikke en av oss som respekterer demokratiet. Han er en av dem som gjør det. tro.» har rett til å drepe for å nå politiske mål, avslutter Stoltenberg.

Breivik klaget over «umenneskelige forhold» i fengselet

Etter massakren dømte retten Breivik til 21 års fengsel. Dette er maksimumsstraffen gitt i norsk lov. Loven slår også fast at særlig farlige kriminelle kan holdes i varetekt så lenge de utgjør en trussel mot samfunnet. Derfor forventes 42 år gamle Breivik å sitte i fengsel til slutten av livet.

Breivik klaget over at han ble holdt under «umenneskelige forhold» fordi han satt på glattcelle og kontakten med omverdenen var sterkt begrenset.

Men levekårene til innsatte i norske fengsler er blant de beste i verden. Breivik har for eksempel et treromskamera som han kan bruke til å se på TV, spille videospill, lese aviser og gå på treningsstudio.

Markeringen av tragedien overskygges også av at den norske regjeringen og familiene til ofrene fortsatt ikke har klart å bli enige om den mest passende utformingen av minnesmerket for ofrene. Opprinnelig var det planlagt å implementere ideen om et minnesår av den svenske kunstneren Jonas Dalberg, som så ut som et gap hugget i fjellet. Prosjektet vakte imidlertid sterk motstand, så regjeringen bestemte seg for å erstatte det med en annen løsning basert på 77 bronseskulpturer.

– Det er synd at Norge ti år etter terrorangrepene ennå ikke har reist et minnesmerke over Utah, sier Tonje Brenna, tidligere nestleder i Arbeiderpartiets ungdomsgruppe.

Det beste svaret på hat er kjærlighet

Etter massakren var det frykt for at Freach kunne ha støttespillere som kunne forsøke lignende angrep i Norge og andre steder i verden, men det har vært relativt få slike angrep motivert av høyreekstreme ideologi og hat mot islam.

Den 22. juli 2016, nøyaktig fem år etter Breivik-massakren, skjøt og drepte en 18 år gammel ung mann ni mennesker i München og begikk deretter selvmord. Det blodigste angrepet i sitt slag skjedde i New Zealand i mars 2019 da en australsk statsborger bevæpnet med skytevåpen gikk inn i Christchurch-moskeen og drepte mer enn 50 mennesker. Også han var inspirert av høyreekstreme ideologi.

«Breivik er dømt, han sitter i fengsel. Men ideologien hans er fortsatt der ute. Så vi må fortsette å kjempe mot det, og jeg tviler på at det noen gang vil være en tid da vi kan si at vi har vunnet denne kampen, sa tidligere norsk statsminister Jens Stoltenberg.

«Breivik ville angripe et fritt, åpent, demokratisk samfunn» i et intervju med CNN viser til Stoltenberg. «Derfor ville det beste svaret være mer åpenhet, enda mer demokrati. Så vi skal vise at han ikke vant, vi vant. Breivik har vist hat, men den beste reaksjonen på hat er kjærlighet.