Populariteten til norsk litteratur i Litauen blir ikke mindre, sa hun. «Dette kan kanskje forklares med at mange litauere har kontakter med dette landet. Tross alt er vi litt som skandinavene og deres litteratur på en eller annen måte utdannet oss.
«Herbjørg Wassmos bok om dinosaurer, utgitt på litauisk i 1995: hovedpersonen er naturlig og sjokkerende og oppfordrer til å tenke nytt om kvinners rolle i familien og samfunnet,» sa E. Isganaitytė.
– De fleste oversettelser fra norsk er imidlertid menn, selv om de fleste oversetterne og leserne er kvinner. Jeg tror det ville være verdt å endre denne situasjonen,» la oversetteren til.
En av de første litauerne i Oslo
Foto fra personlig arkiv / Eglė Išganaitytė – først fra høyre, andre fra høyre – Ina Pukelytė, som ble forfatter
«Da jeg gikk på skolen, hadde vi ikke en grad i skandinaviske studier,» sier E. Isganaitytė.
Først begynte hun på tyskstudier og ønsket å bli tysk oversetter, men de første årene av selvstendig næringsvirksomhet fikk hun muligheten til å studere ved Universitetet i Oslo i Norge. Da hun kom tilbake til Litauen fant hun en allerede etablert avdeling for skandinaviske studier ved Universitetet i Vilnius og ble invitert til å undervise i norsk der.
– På den tiden så vi at norsk filologi var en enorm nisje, for i sovjettiden kunne man bare studere skandinaviske studier ved russiske universiteter, sa hun. – Det er interessant at mange litauere som oversatte norsk litteratur under sovjettiden hadde lært seg norsk selv og den viktigste måten å lære og jobbe på på den tiden var en tospråklig ordbok. Imidlertid er verkene til datidens oversettere fascinerende: Danutė Krištopaitė, Leonas Petravičius og andre.»
Les hele intervjuet 15 minutter forberedt i et multimediaprosjekt.
«Internettjunkie. Sertifisert problemløser. Uunnskyldende nettnerd. Total kaffespesialist. Faller mye ned. Lidenskapelig twitterekspert. Generell baconelsker.»