Polske selskaper slutter å produsere nitrogengjødsel på grunn av høye gasspriser. Energiintensiv industri må tilpasse seg forsyningsavbrudd

– Polen er i en ganske privilegert posisjon når det gjelder naturgassressurser og lagring av dem. Som et av få land i EU har vi egen produksjon, vi snakker om 4-5 milliarder m3, dvs. ca 25%. Polsk etterspørsel er derimot praktisk talt 70-80 prosent. hva enkeltkunder kunne bruke maksimalt, den såkalte flokken – forklarer i et intervju med byrået Newseria Biznes, Dr.-Ing. Andrzej Sikora. – Dette betyr at fra den gjennomsnittlige borgerens synspunkt, bør denne gassen ikke mangle for neste fyringssesong.

Begrensninger, hvis de oppstår, kan påvirke institusjonelle mottakere, spesielt energiintensiv industri. Noen av dem, understreker eksperten, er forberedt på et slikt krisescenario og har verktøy for å håndtere det. Men flere grupper av gründere er også berørt av dette problemet.

– Den første gruppen er en gruppe kunder for hvem gasslåsingen de facto betyr å stenge butikken for alltid. Dessverre er det bransjer der en slik nedstengning – spesielt ved lave temperaturer – fører til at utstyr fryser for eksempel, sier Dr. Andrzej Sikora.

Den andre gruppen er produksjonsselskaper som allerede kan forberede seg på avbrudd i gassforsyningen, for eksempel ved å begrense produksjon eller planlegging for de neste ukene.

– Og den tredje gruppen inkluderer kunder som bruker naturgass som ekstra energikilde, men som kan bytte. Her er et godt eksempel raffineriersom bruker naturgass som hydrogenkilde og det er en teknologisk mulighet for å produsere dette hydrogenet fra raffinerigasser i stedet for naturgass. Selvfølgelig er dette en dyrere metode, mindre effektiv, men mulig – understreker eksperten. – Det er likt i produksjonen av kunstgjødsel, hvor vi også hovedsakelig bruker naturgass i dag, men det finnes måter å bruke for eksempel ammoniakk på. Du kan forberede de nødvendige ressursene på forhånd.

Denne uken kunngjorde Grupa Azoty at de hadde stanset installasjoner og redusert noe produksjon ved sine kjemiske anlegg på grunn av høye gasspriser. Det handler hovedsakelig om produksjon av nitrogengjødsel, kaprolaktam og polyamid 6. Anwil tok en lignende beslutning tirsdag og stanset produksjonen av nitrogengjødsel midlertidig. Det bør gjenopptas når makroøkonomiske forhold i gassmarkedet stabiliserer seg. Slike skritt hadde tidligere blitt tatt av mange europeiske kjemikalieprodusenter.

– EU diskuterte nylig 15 % besparelser i gassforbruket senere i år. Vi snakker imidlertid fortsatt ikke om tvangsmessige kutt, det vil si unntak som på en eller annen måte vil være rettslig eller strafferettslig sanksjonert. For øyeblikket snakker vi om frivillig sparing. Og de er allerede iverksatt mange steder – sier presidenten for Institutt for energistudier.

I juli i år. EU-kommisjonen har lagt fram en plan for å forhindre en energikrise neste vinter. Det antas at mellom 1. august i år. og 31. mars 2023 skal EUs medlemsland frivillig redusere gassforbruket med 15 %. Men i tilfelle alvorlig mangel eller eksepsjonelt høy etterspørsel, kan EU-kommisjonen erklære unntakstilstand og pålegge obligatoriske kutt i etterspørselen etter gass i alle EU-land.

EU-kommisjonen har bedt alle EUs medlemsland om å sette i gang bevisstgjøringskampanjer for å fremme begrensning av bruk av oppvarming og kjøling. Samtidig påpekte hun at EU står overfor risikoen for ytterligere kutt i gassforsyningen fra Russland, som behandler eksporten av denne varen som et våpen og et middel til politisk innflytelse.

– Det er bedre å forberede seg nå om sommeren enn om vinteren og lure på hvor man får tak i det ekstra drivstoffet. Reduksjoner ser ut til å være mulige i situasjoner hvor vi for eksempel vil ha et sammenbrudd, angrep på infrastruktur, svært strenge vintre og temperaturer på -30, -40 ° C eller vi ikke ville være i stand til å gi tilstrekkelig trykk og i tillegg ville være en eller to forsyningsretninger helt null – sier Dr. Inż. Andrzej Sikora.

Eksperter advarer om at disse problemene kan fortsette inntil gassrørledningen Baltic Pipe, som skal forbinde Polen og Danmark med naturgassforekomster på norsk sokkel, er ferdig idriftsatt og idriftsatt. Gassrørledningen vil i utgangspunktet kunne romme rundt 1,5 millioner tonn gass, men hvis kapasiteten utnyttes fullt ut – og i forbindelse med LNG-terminalen i Świnoujście – vil den sikre Polens forsyningssikkerhet for blågass.

– Infrastruktur er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig betingelse for å sikre energisikkerhet. Baltic Pipe ble bygget for å erstatte russisk gass og hovedforsyningsretningene skulle være Norge. De norske feltene er generelt ikke rene gassfelt. Dette er en av grunnene til at PGNiG har signert en ekstra gassforsyningskontrakt fra stedet der gassrørledningen Baltic Pipe formelt er koblet til det norske gassrørledningsnettet.. Dette kalles Tyr-feltet. Den skulle opprinnelig være i drift innen september-november i år, men den siste informasjonen antyder en forsinkelse på minst seks måneder, om ikke et år. Så vi snakker nok om andre kvartal 2023 – sier presidenten i ISE.