Passende Slanking kan forlenge livet med over et tiår, sier forskere fra Universitetet i Bergen. Forskere analyserte data fra Global Burden of Disease og fant for eksempel at en 20 år gammel amerikansk kvinne som gikk over fra et typisk vestlig kosthold til et optimalt var i stand til å forlenge livet med 10,7 år og livet til jevnaldrende med 13 år. På den annen side vil en 60 år gammel jente få 8 år i gjennomsnitt, og en 60 åring kan legge til 8,8 år til livet sitt. norsk De delte også en kalkulator vise hvordan individuelle kostholdsendringer påvirker forventet levealder.
Global Burden of Disease er en enorm database som har blitt opprettet og oppdatert i over 30 år. Nesten 4000 forskere jobber med det. Databasen inneholder informasjon fra 204 land og territorier om 369 typer sykdommer og skader og 87 risikofaktorer.
Kosthold er en av de viktigste faktorene som påvirker helsen vår. Det er anslått at utilstrekkelig ernæring dreper rundt 11 millioner mennesker hvert år, og den globale DALY (Disability Adjusted Life Years), som uttrykker leveår tapt ved for tidlig død eller skade, er 255 millioner (tap leveår per år).
Med den økende bevisstheten om matens effekter på helse og livskvalitet, øker også den vitenskapelige interessen for dette temaet. Rundt 250 000 vitenskapelige artikler om ernæring har blitt publisert over hele verden siden 2017. Over et dusin metaanalyser har blitt utført med tanke på vitenskapelige data og helseeffekter av ulike matvaregrupper.
Norske forskere utviklet sin egen metodikk, basert på den kombinerte data fra vitenskapelige artikler og Global Burden of Disease og utførte en metaanalyse av tilgjengelig informasjon. De tok hensyn til forventet levealder og la til denne faktoren en kostholdsendring som kan ha en positiv eller negativ innvirkning på forventet levealder. De tok utgangspunkt i et typisk vestlig kosthold, som de gjenskapte ved hjelp av kostholdsdata fra USA og Europa. På den måten undersøkte de fordelene vi kan oppnå ved å endre kostholdsvanene våre for ulike matvaregrupper.
Analyser viser at du har mest nytte av å spise mer belgfrukter, fullkorn, korn og nøtter og redusere forbruket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Jo før vi begynner å spise sunt, jo flere fordeler har vi. Derfor kan en person som begynte å spise sunt i en alder av 20 forvente en større økning i livet enn en som senere gikk over til et sunt kosthold.
Selvfølgelig kan de største fordelene oppnås med optimal ernæring. Men for mange mennesker kan det være for vanskelig å vedlikeholde. For eksempel regnet nordmennene ut at ved å bytte fra et typisk vestlig kosthold til et levedyktig kosthold ville en 20 år gammel amerikansk kvinne få 6,2 år og jevnaldrende kunne forvente en 7,3 års økning i forventet levealder.
Nordmennene presenterte 3 scenarier. Utgangspunktet, det vil si et typisk vestlig kosthold (TW), et sant kosthold (FA) og et optimalt kosthold (OD), og for hver av dem ble det vist hva forbruket til enkelte matvaregrupper er eller bør være. Og ja:
– Fullkorn: I et typisk vestlig kosthold er det 50g, for et nyttig kosthold bør det være 137,5g og for optimal ernæring bør det være 225g;
– Grønnsaker: TG 250 g, VA 325 g, OD 400 g
– Frukt: TW 200g, FA 300g, OD 400g
– Nøtter: TW 0g, FA 12,5g, OD 25g
– Belgvekster: TW 0 g, FA 100 g, OD 200 g
– Ryby: TW 50g, FA 125g, OD 200g
– Egg: TG 50g, VA 37,5g, OD 25g
– Meieriprodukter: TW 300 g, FA 250 g, OD 200 g
– Renset korn: TW 150 g, FA 100 g, OD 50 g
– rødt kjøtt: TW 100 g, FA 50 g, OD 0 g
– bearbeidet kjøtt: TW 50 g, FA 25 g, OD 0 g
– hvitt kjøtt: TG 75 g, FA 62,5 g, OD 50 g
– søte drikker: TW 500 g, FA 250 g, OD 0 g
– tilsatte vegetabilske oljer: TW 25 g, FA 25 g, OD 25 g.
Forskere finner at hovedfordelene ved å endre kostholdet er relatert til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. Forfatterne av studien skriver at de i de presenterte beregningene har fokusert på USA, men resultatene for Europa og Kina var svært like.
Detaljer om forskningen ble publisert på sidene PLOS medisin.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»