Truer Russland virkelig med å invadere Ukraina?

Vladimir Poutine i Sotsji 22. oktober 2021 @BelgaImage

I Moskva, Kiev og Washington behandles muligheten for en militær eskalering mellom Russland og Ukraina mer og mer åpent. 1. desember hevdet USAs utenriksminister Antony Blinken, «bevis«Vis at Kreml forbereder seg»kraftige angrep mot Ukraina«. Høytstående amerikanske tjenestemenn siterer 175 000 russiske soldater klare til å angripe neste år ved å bruke satellittbilder for å støtte dem. Den 2. desember erklærte Russlands utenriksminister Sergei Lavrov «marerittscenarioet for en militær konfrontasjon «eksisterte Ukrainas forsvarsminister Oleksii Reznikov estimerte at en russisk offensiv kan finne sted i slutten av januar.»den mest sannsynlige perioden«I følge han.

Tirsdag 7. desember snakket Joe Biden og Vladimir Poutin om emnet uten at noen beslutning ble tatt. Til tross for alle disse alarmerende uttalelsene, er mange forskere i internasjonale relasjoner ikke så bekymret, i hvert fall foreløpig.

Koblingen mellom Ukraina og NATO i sentrum av spenningen

For å forstå denne plutselige spenningsstigningen, må vi se tilbake i konteksten. I 2017 vedtok det ukrainske parlamentet en lov som satte medlemskap i NATOs militærallianse som et strategisk mål. En avgjørelse som ble skrevet inn i grunnloven i 2019 og bekreftet av den ukrainske presidenten i 2020. Målet: å beskytte landet ved hjelp av Vesten, mens Krim ble tatt av Russland og Moskva i 2014.»de facto kontrollerer separatistrepublikkene Donetsk og Lugansk«, Minner oss om Express Tatiana Kastouéva-Jean, forsker ved det franske instituttet for internasjonale relasjoner (IFRI).

Bortsett fra det faktum at på Kremls side har denne utvidelsen av NATO mot øst alltid blitt sett på som en fare og en provokasjon, en arv fra spenningene som ble arvet fra den kalde krigen. Alliansen omfatter allerede de baltiske statene og Norge, alle Russlands naboland. Ukrainas tiltredelse ville bety at en stor del av Russlands vestlige grense grenser mot NATO (bare Hviterussland og Finland ville ikke være en del av det). En helt annen situasjon enn for 10 år siden, da Moskva hadde sine naboer under føttene under Viktor Janukovitsjs presidentperiode.

Russland mener bekymringene deres er desto mer berettigede gitt at Kiev nylig forsterket hæren. Ukraina signerte en kontrakt med Paris om å skaffe dyphavspatruljeskip, kjøpte militært utstyr fra Storbritannia, sikret millioner av dollar og, viktigst av alt, anskaffet kraftige tyrkiske Bayraktar-droner i fjor sommer. Sammenlignet med konflikten i 2014 er Kiev mye bedre forberedt. «Sjelden nevnt, men ikke mindre bevist, erobrer den ukrainske hæren veldig regelmessig landsbyer i gråsonen, i frontlinjen. Hun brukte dronene minst én gang. Kanskje det kan komme et mer selvsikkert svar fra Moskva hvis det motsetter seg», fortalte TV5 Monde Arnaud Dubien, direktør for det fransk-russiske observatoriet og assisterende forsker ved Institutt for internasjonale og strategiske relasjoner (Iris).

«Rist det ukrainske treet»

Av alle disse grunnene fordømte Vladimir Putin under sin konferanse med Joe Biden tirsdag båndene mellom Ukraina og NATO. For ham er det en «rød linje«. Den russiske presidenten» bløffer ikke lenger, han er klar til å ta desperate handlinger. Enten tilbyr NATO garantier eller så invaderer Russland Ukraina, sa den russiske politikkeksperten Tatiana Stanovaya til AFP.

Men få eksperter deler den samme analysen. Snarere er tanken at Kreml prøver å få Washington til å legge press på Ukraina for ikke å bli med i NATO, derav de nylige samtalene mellom de to store landene. «Russland kan gripe inn. Men har hun det bedre nå? Mest sannsynlig ikke. Hvis du kan oppnå det samme resultatet uten å føre krig i stedet for å føre den, hvorfor angripe?», dommer ved TV5 Monde Florent Parmentier, generalsekretær for Senter for politisk forskning av vitenskap Po (Cevipof) og spesialist i Russland og Øst-Europa. «Vi rister det ukrainske treet, vi ser om spiselige frukter faller fra det, og fremfor alt om vi har lov til å spise dem».

Ukraina er ikke naivt og har allerede gjort et poeng av bl.a. Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sa i forrige uke at å forlate planen om å slutte seg til den politisk-militære alliansen «er ikke et alternativ». «Vi har en gylden regel i ukrainsk utenrikspolitikk: ingen beslutning om Ukraina uten Ukraina. Hvis noen, selv våre nærmeste allierte, tok en beslutning bak ryggen vår knyttet til Ukraina, ville vi ikke anerkjent den avgjørelsen.«Han bekreftet.

For høye kostnader for Russland

La oss forestille oss at Ukraina holder seg i denne retningen: kan dette føre til en gjenopptakelse av fiendtlighetene med Russland, slik Tatiana Stanovaya frykter? Igjen, ifølge flere eksperter, usannsynlig av en rekke årsaker. For det første er det et praktisk aspekt. Alle er enige om at den russiske hæren har makt til å ødelegge sin nabo. Mais»En ting er å beseire noen få ukrainske enheter, en annen er å forvalte territoriene. Høres ekstremt komplisert ut», mener Arnaud Dubien. «Russland har rett og slett ikke nok arbeidere til det», Bekreftet til frigjøringen Alexandre Goltz, militærekspert. Dette problemet er desto vanskeligere for Moskva fordi det ifølge analytikere ikke er 175 000 russiske soldater som faktisk står nær den ukrainske grensen, men 100 000.

I tillegg kommer kostnadene ved et slikt russisk angrep på Kiev. «Når fiendtlighetene bryter ut, vet Russland hvem som skyter først og vet at det vil bli holdt ansvarlig og møte nye sanksjoner»Sier Arnaud Dubien om frigjøringen. Logisk sett har dette konsekvenser. Den europeiske union ble tirsdag enige om å vedta ytterligere sanksjoner mot Russland i dette scenariet. Ditto for USA, tryller Joe Biden frem «sterke sanksjoner, inkludert økonomiske«I tilfelle en militær eskalering i Ukraina. Den amerikanske nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sulliban nevnte til og med et helt spesifikt tiltak mellom linjene. «Hvis Vladimir Putin vil at fremtidens Nord Stream II skal transportere gass [vers l’Europe, ndlr], må han ikke risikere å invadere UkrainaHan forklarer. Kort sagt kan Ukraina regne med støtte fra Vesten, noe som kompliserer oppgaven for Moskva.

Organiseringen av en russisk militæroperasjon mot Kiev fremstår også som sådan upraktisk. «En militær operasjon av denne størrelsesorden midt på vinteren er knapt tenkelig i denne regionen. Og det er enda vanskeligere å forestille seg et angrep fra Krim, som kun er forbundet med Ukraina med en smal tange. Vi ser heller ingen mobilisering av reservister. Dette scenariet ville motsi alt vi vet om russisk militær planlegging.», dommer Alexandre Goltz. Ingen invasjon i slutten av januar derfor a priori, bortsett fra det uforutsette.

Et ikke umulig pokerspill

Kort sagt, et angrep fra Moskva ville være svært risikabelt. Slik situasjonen er for øyeblikket, foretrekker Kreml å bygge opp spente spenninger med Washington for å oppnå det de ønsker, Ukrainas uttreden av NATO. En strategi som ble prøvd i fjor vår og som førte til intervjuet med Joe Biden og Vladimir Poutine i Genève. Men det flyttet ikke linjene.

Vil frem og tilbake fortsette slik? «Det er fullt mulig at det har vært en hendelse og at den ikke nødvendigvis var forårsaket av russisk side“, mener Arnaud Dubien. Russland kunne ogsåBruk militærmakt til andre formål: å tvinge Ukraina til å signere en lite attraktiv fredsavtale, å signalisere sin misnøye i henhold til Minsk-protokollen (avtale om å avslutte krigen 2014, red.anm.) eller å signalisere dets direkte kontroll over mindre deler håndheve landet»AFP-dommer Emma Ashford, forsker ved tenketanken Atlantic Council. Men det ville være en gudegave igjen. Eksperten anser derfor igjen risikoen for en invasjon som usannsynlig.

Ved å legge på diplomatisk press er det også opp til Moskva å bruke disse midlene for å overleve på den internasjonale scenen, mens USAs øyne i økende grad retter seg mot Kina. Og i dette tilfellet gjør oppskrifter fra den kalde krigen fortsatt underverker for Kreml.