Selve måten leverandøren blir informert om igangsetting av sak mot ham, reiser tvil. Kun leverandører basert i EU, Sveits, Liechtenstein, Norge og Island kan forvente å motta en individuell melding (som starter en «normal» administrativ prosedyre).
Andre næringsdrivende kan få informasjon om igangsetting av prosedyren ved å følge statsrådens offentlige informasjonsbulletin. Denne løsningen virker i det minste merkelig – den forutsetter at for eksempel gründere fra USA, Kina, Japan, Sør-Korea, Storbritannia eller Israel (fra IKT potensielle land) nøye bør følge myndighetenes nettsteder for å fastslå den juridiske situasjonen i Polen.
Denne ideen er for det meste overraskende. På den annen side må begrensningen av åpenheten i prosessen med å utarbeide ovennevnte uttalelse gi opphav til alvorlig bekymring. Det er tenkt å utelukke bestemmelsene som normalt vil være hovedkilden til informasjon for den berørte part om prosedyreforløpet og personene som er involvert.
Forfatterne av utkastet begrunner dette med sikkerhetshensyn, men overser at de ikke kan brukes som et argument som utelukker over hele linjen alle løsninger som anses som siviliserende beskyttelsesstandarder for en part i en administrativ prosedyre. Det forutsettes at ikke bare opplysninger om personene som er involvert i utarbeidelsen av rapporten vil bli behandlet konfidensielt, men fremfor alt at partens rett til aktivt å delta i bevisprosessen utelukkes. Dette skader ikke bare dens grunnleggende interesser, men frarøver også oppfatningen dens troverdighet.
Det er vanskelig å forstå hvordan ekspertteamet for eksempel pålitelig skal undersøke spørsmålet om leverandørens mottakelighet for inngrep fra en annen stat uten å konsultere den undersøkte leverandøren. Derfor er det åpenbart å sammenligne hans situasjon med helten i Kafkas roman – selv om han finner ut at det pågår en sak mot ham, vil han ikke vite hvem og hvilke analyser som blir utført i forbindelse med hans virksomhet, hvilke påstander som fremsettes. mot ham og på grunnlag av hvilke bevis.
Prosjektets forfattere argumenterer for at leverandøren kan si sitt standpunkt. Spørsmålet oppstår imidlertid: Hvilken posisjon skal leverandøren formulere seg hvis han ikke vet hva han skal referere til? Det skal understrekes at det på denne måten bør treffes en beslutning som faktisk vil dømme entreprenøren, vilkårlig anerkjent som risikoleverandør, til nærmest ufattelige økonomiske tap.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»