I mars ga Sonic Youth ut « På/Av/På », en ny samling av sjeldne instrumentalspor fra 2000-tallet.
I november i fjor markerte 10-årsjubileet for Sonic Youths avskjedskonsert, kort tid etter at Kim Gordon og Thurston Moore kunngjorde at de gikk fra hverandre. Men for de som fortsatt følger bandet, er det nesten som om Sonic Youth aldri dro. En jevn strøm av konsertopptak og sjeldne samlinger har blitt gitt ut på Bandcamp; luksusutgaver av Vaskemaskin og fra søster er under forberedelse; og Moore jobber med å skrive en selvbiografi, sunt liv, som vil fortelle historien til gruppen frem til deres siste album, Det evige. Endelig i mars På/Av/På, en ny samling av sjeldne instrumentaljams fra 2000-tallet, er ute.
Det mangler selvsagt bare ett møte. Men ifølge gitarist Lee Ranaldo er dette det eneste prosjektet som ikke er i gang. Ranaldo hevder at Sonic Youth » Carte Blanche tilbyr plukket opp av de store festivalene opp gjennom årene, men aldri vurdert seriøst (eller tilbudene i seg selv ble ikke vurdert som seriøse nok). » Vi er alle i live, så du vet aldri hva fremtiden vil bringe, han sa. Men vi har ikke tenkt på det ennå. Det er noe som henger igjen og folk stiller alltid spørsmål om det. »
For utenforstående observatører kan en av faktorene være Moore og Gordons skilsmisse, men Ranaldo er åpen om sine egne bekymringer: Jeg er vennlig nok med alle i bandet til å snakke med hver av dem regelmessig, men å lære alle de gamle sangene engasjerer meg ikke så mye.. Sonic Youth-metoden [pour une réunion] ville være å skrive nye sanger som ville gi oss en unnskyldning for å gjøre hva som helst, et helt nytt sett med musikk, i stedet for å være en jukeboks. Og festivaler er ikke det mest givende, bortsett fra lommeboken. »
« Jeg vet ikke hvor vi ville vært hvis vi ikke hadde stoppet, han legger til. Jeg går til Wilco og de kommer alltid med hele denne katalogen. Vi var i denne posisjonen en gang. Men jeg antar at hodet mitt er et annet sted. Jeg kan ikke tenke meg å gjøre det akkurat slik. »
Uansett er Sonic Youth gjenforent nærmest På/Av/På, som samler instrumentaler spilt inn mellom 2000 og 2010 da bandet begynte å jobbe med album som Murray St og Heller revet. Sonic Youth bidro med to sanger til en LP-boks med begrenset opplag med artister fra Three Lobed-etiketten. For noen år siden kom Three Lobeds Cory Rayborn på ideen om å be Sonic Youth om mer materiale til et uavhengig album for å hjelpe plateselskapet med å feire sitt 20-årsjubileum. I følge Ranaldo, prosjektets opprinnelige leder, var de fire medlemmene, inkludert trommeslager Steve Shelley, enige: » Det var en mulighet til å sette sammen noen forskjellige eksperimentelle spor uten vokal og vise frem bandets siste tiår på en interessant måte. »
De fem titlene inkluderer » Kjeller Contender«, en lat jam spilt inn hjemme hos Moore og Gordon i Northampton, Massachusetts i 2008; » sosial statikk«, en collage av mer ambiente lyder laget i 2000 med daværende gruppemedlem Jim O’Rourke; og » Ut inn« som høres ut som et klassisk Sonic Youth-spor, men som ikke synges av noen. » Bare ute«, delvis spilt inn under en lydsjekk på en konsert i California i 2010, er trolig en av bandets siste innspillinger. (Det faktiske siste arbeidet til gruppen er SYR9: Simon Werner har forsvunnet, lydsporet til den franske filmen Simon Werner har forsvunnet, som ifølge Ranaldo er en av favorittene hans, selv om » litt spenning den gang i bandet).
Noen av de tidlige titlene fra På/Av/På ble spilt inn på Echo Canyon, studioet bandet bodde i i Midtown Manhattan i mer enn et tiår. » Vi var i en gullalder« forklarer Ranaldo, som er en så Beatles-fan at han har sett deres nylige Get Back-miniserie flere ganger. » Det er som Beatles da de begynte å jobbe i sitt eget studio. Det tok ikke lang tid for dem, men det tok 10 år for oss. Etter det spredte folk seg litt mer og hadde mye mer utenforstående interesser. Ting var mer i bevegelse. »
På/Av/På vil ikke være den siste graven i Sonic Youth-arkivene. En deluxe-versjon av albumet Vaskemaskin fra 1995, stort sett fullført, men venter på utgivelse, vil inneholde demoer, live materiale fra perioden og flere forskjellige versjoner av deres episke » diamant hav«. (Denne utgivelsen vil kanskje ikke skje før albumets 30-årsjubileum, så vær forberedt på å vente i minst tre år). En deluxe-utgave av albumet søster 1987 er også under forberedelse.
Til sammen har disse nyutgivelsene og samlingene tilbake til en tid da Sonic Youth og hans jevnaldrende presset rock inn i ukjent, paradigmeskiftende territorium på 1980- og 1990-tallet, mindre avhengig av tradisjonelle sangstrukturer eller gitarsoloer, og mer utsatt for en virvel av sonisk uskarphet. Med hiphop som går forbi rocken som dagens mainstream-musikk, virker den epoken enda lenger unna, og Ranaldo er motvillig enig. » Man kan si at Nirvana slo spikeren i kisten ved å sprenge den, han sa. Jeg ville ikke klandre dem. Det som derimot er sikkert er at tråden ser ut til å ha gått tapt. Verden har på en eller annen måte gått videre. Det meste av det barna mine hører på har ikke gitar i seg. Det er datamaskinlaget musikk. Noen av de vanlige hiphop-låtene har den mest eksperimentelle produksjonen. Noen av disse sporene høres fantastiske ut. Det er som vi snakket om tidligere Sersjant Pepper Hvor kjæledyr lyder. Jeg hører ikke denne eksperimenteringen i rockeverdenen. »
Og det gjenstår å se om Sonic Youth noen gang kommer tilbake til scenen en gang. » For lenge siden, dit Ranaldo, men første reaksjon til menneskene som organiserte [des concerts de retrouvailles] var: «De gjør det bare for å tjene penger. Jeg følte at det var en så nedverdigende måte å gjøre det på. Men det er en helt annen side: folk som vil se et band igjen. Det var slik jeg følte det når jeg så TV- og Gang of Four-konsertene. Jeg brydde meg ikke om hvorfor de gjorde det. Det var bare fantastisk å se henne igjen. Men det har vi ikke måtte forholde oss til ennå. Dette er fortsatt et åpent spørsmål. »
David Brown
Oversatt av redaktøren
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»