Bare rundt én av fem utvandrere kjenner til muligheten for skatterefusjon. Det var denne muligheten som hjalp Kaunas med å reetablere seg i Litauen.
Remigijus fra Kaunas dro til Norge i en alder av nitten – rett etter skoletid. Han jobbet først i en fiskefabrikk, men gikk senere over til en mye hyggeligere jobb i vaskeriet. Mens hun jobbet der, studerte hun norsk om kveldene, og etter å ha lært det kunne hun gå over i høyere stillinger.
«Vi la merke til det da. Bare lær deg språket, jobb på bedre og bedre steder og bo i Norge. Men personen planlegger, og som det sies, floppen går ut”, lo Remigijus.
Da moren hans utviklet en kronisk sykdom, måtte fyren komme tilbake og ta seg av henne. Et seks år langt utenlandsopphold var i begynnelsen vanskelig å venne seg til.
«Fordi jeg ikke hadde tenkt å reise tilbake, levde jeg ikke som en tradisjonell, midlertidig emigrant i Norge. Jeg satte meg ikke ned, jeg sparte ingenting – jeg bare levde, jeg brukte penger på det jeg trengte, og det jeg brukte til det ble senere brukt til bilreparasjoner og ferier.
Derfor, da jeg kom tilbake til Litauen, hadde jeg ikke spart noen kosmiske summer som andre snakker om. Og morens behandling var forbundet med betydelige kostnader. Først finansierte jeg behandlingen hennes med egne penger, senere ble en del av terapien refundert av staten, og hva så? Da kjente jeg litt «bate», som de sier.
Jeg var seks måneder tilbake da jeg fikk vite om skatterefusjonen. En venn spurte hvor mye hun «fikk» og jeg var ikke så opptatt: hva? Hva? Hva? Da skjønte jeg at jeg kunne søke. Jeg henvendte meg til selskapet, stort sett alt gikk galt, og disse pengene var til stor hjelp for meg med min mor – helt til jeg slo meg inn i en ny jobb i Litauen”, sier Remigijus.
Tallene viser sannheten
I følge en undersøkelse fra RT Tax velger mindre enn 50 % skatterefusjon. Folk som har jobbet i utlandet. De fleste av dem lærer om muligheten fra venner eller ser ved et uhell på informasjon på nettet – disse kildene utgjør nesten 80 %. av alle svar.
Kunnskapen om muligheten for skatterefusjon er imidlertid fortsatt delvis tilfeldig og samsvarer ikke med den informasjonen vi vanligvis kjenner – si at vi må betale sykeforsikringsavgift eller skaffe oss bilforsikring.
Selv om mindre enn halvparten av emigrantene bestemte seg for å benytte anledningen, siterte ydrūnas Janušauskas, direktøren for RT Tax, tall som ikke levner noen tvil om at det er verdt å kreve tilbake skatt.
«Det er veldig vanskelig å si hvor mange skatter som kan tilbakebetales fordi det ikke er ett riktig svar. Mye avhenger av ulike variabler, for eksempel i Tyskland, når en person tjener opptil 11 000 euro i året. Vi kan alle refundere betalt inntektsskatt hvis en person tjener over 11 000, for eksempel, så kan en person bare betale tilbake en viss del av inntektsskatten.
Vi anslo at våre kunder i snitt får 804 euro tilbake, men det har vært saker på 11 000 og 19 000 euro. Skatter kan vanligvis refunderes for de siste 4-5 årene, forklarer. Janusauskas.
Det er best å konsultere en spesialist
Listen over land og tilfeller der skatter kan kreves inn er ikke uttømmende. Ifølge direktøren for RT Tax hjelper selskapet med innkreving av skatter og andre fordeler fra følgende land: Storbritannia (EX), Irland, Norge, Danmark, Tyskland, Nederland, Østerrike.
«Vi hjelper også med å kreve tilbake inntektsskatt fra folk som har jobbet i USA. Flertallet av kundene er studenter som har jobbet for Work and Travel i USA for å kreve tilbake disse avgiftene,» sa. Janusauskas.
Noen mennesker kan bli fristet til å prøve på egenhånd når de får vite om skatterefusjon. Hvorfor ikke gjøre det? Svaret er enkelt: Hvis du ikke er en spesialist på området og generelt bare nylig har hørt om pengene tilbake, bør du gjøre alt riktig og faktisk dra nytte av 100 prosent av denne muligheten.
«Vi la merke til det da. Vi anbefaler alltid å ta kontakt med fagfolk som skal utføre dette arbeidet, og det av enkle grunner.
Det er mulig å fylle ut dokumentene, men ofte har de ansatte i økonomiadministrasjonen mange spørsmål og det er direkte kommunikasjon mellom de ansatte i selskapet vårt og de ansatte i skattemyndighetene. For mange av dem er det ikke lett å svare på spørsmålene eller å korrigere informasjonen. Av disse grunnene er tilbakebetalingen av ytelsene forsinket eller ikke finner sted i det hele tatt, sa det. Janusauskas.
Hvem kan få det tilbake og når?
Refusjon er ikke uvanlig og er ofte et resultat av ufullstendige papirer.
Hovedgrunnene gitt av selskapets direktør er følgende:
a) Personen jobbet uformelt og betalte ikke inntektsskatt;
b) Arbeidsgiver har ikke betalt skatt på arbeidstakeren;
c) Arbeidsgivere svarer ikke på forespørsler om skjemaer eller stopper arbeidet.
I alle andre tilfeller kan krav rettes mot selskapet innen en frist på ca 3 til 6 måneder fra innlevering av dokumentene.
Vi inviterer deg til å delta i konkurransen og nominere din betrodde emigrant. Du kan gjøre dette ved å klikke her.
Det er strengt forbudt å bruke informasjon publisert av DELFI på andre nettsteder, i media eller andre steder, eller å distribuere vårt materiale i noen form uten samtykke, og dersom samtykke er innhentet, må DELFI oppgis som kilde.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»