Og hvis en velger allerede har tatt folkeavstemningsbilletten, men har ombestemt seg, kan han på en eller annen måte signalisere at han ikke vil delta i folkeavstemningen?
En effekt som ligner på å ikke akseptere kortet oppstår hvis velgeren godtar stemmekortet, men deretter river det helt opp og kaster det i stemmeurnen, fordi i henhold til artikkel 22 § 4 og 5 i folkeavstemningsloven, fullstendig revet stemmeseddel papirer vil bli akseptert på Kommisjonen tok ikke hensyn til fastsettelsen av antall personer som deltok i folkeavstemningen.
Er komiteens medlemmer pålagt å informere velgerne om hvordan de bør oppføre seg i denne avstemningen for å unngå feil?
Komiteens medlemmer kan selvsagt ikke informere velgerne om hvordan de stemmer, det vil si hvilke kandidater eller hvilke folkeavstemningsalternativer de velger, men de kan gi informasjon om tekniske spørsmål knyttet til stemmegivningen. Det virker forsvarlig å informere velgerne om konsekvensene av å hake av boksene feil. I henhold til folkeavstemningsloven (artikkel 21 paragraf 4) påvirker ikke det å legge til flere spørsmål eller varianter på stemmeseddelen av en velger eller å gjøre andre tillegg utenfor boksen, gyldigheten av avstemningen, det vil si (tvert imot) å gjøre slike tillegg innenfor stemmeseddelen, f.eks. B. poeng, ugyldiggjør automatisk avstemningen.
Situasjonen er annerledes med valg: alle tillegg enn krysset, som er plassert både innenfor og utenfor boksen, har ingen innflytelse på stemmens gyldighet.
Og hva skjer med rettsvalgtvister knyttet til agitasjon, som det er fastsatt en spesiell fremskyndet domstolsprosedyre for i både valgloven og folkeavstemningsloven? Hva om for eksempel en politiker uttalte seg på et folkemøte eller skrev i et hefte usannheter om konkurranse i både valg og folkeavstemninger?
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»