Home » KVELDSNYHETER. Hva Ingrida Latimira (tidligere Otter) gjør

KVELDSNYHETER. Hva Ingrida Latimira (tidligere Otter) gjør

by Gabriel Scott

Ingrida Latimira (tidligere Ūdre), den tidligere taleren for Saeima, var styremedlem i Latvian Association of Sworn Accountants (LRA). Det er mindre og mindre nyheter i media om en dame som en gang kom med en fremtredende uttalelse i politikken. Ingrida Latimira sier – du husker henne fortsatt.

arbeid og idrett

«Jeg driver med min virksomhet. Jeg er autorisert revisor og har jobbet i flere år. Jeg kan ikke klage på manglende kunder. Alt skjer til tross for denne sykdommen og ulike restriksjoner. Dette påvirker industrien mindre på grunn av muligheten for å jobbe eksternt. Arbeidet ble enda lettere. Folk kjenner meg igjen. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Etter min mening er for mye oppmerksomhet ikke særlig hyggelig og problematisk for noen. Det mest interessante er at folk fortsatt kaller meg ved mitt gamle etternavn selv om jeg har vært gift i ti år. På fritiden driver jeg mye med sport, som er en integrert del av livet mitt. Jeg har gjort dette hele livet. Har trent, spilt tennis. Jeg går mye når det er mulig. I fjor hadde vi ikke mulighet til å dra noe annet sted, så vi gikk på ski her i Latvia. ski til side. Jeg leser bøker. Jeg lærer forskjellig, også på «online» kurs. Jeg driver med argentinsk tango. Det er så mange ting du kan gjøre uten å samhandle med andre mennesker. Hvis noen virkelig vil, så kan du gjøre hva som helst. Det er mennesker som på dette tidspunktet bare senker armene og bekymrer seg for hva som skal skje. Blir de syke eller ikke; hva vil gjøre. Faktisk lever de ikke lenger livet sitt. De lever i frykt for noe hele tiden. På den annen side er det mennesker som finner nye muligheter og lever tilfredsstillende liv.»

Bedre å ikke skrive, men ringe

«Vi la merke til det den gangen. Livet beviser det. Vi må se på historien – det har allerede skjedd store endringer: sykdommer eller revolusjoner, alle hendelser som påvirker noens liv. Ingen har egentlig kommet tilbake til samme nivå. Jeg tror folk nå får muligheten til å tenke selv. Unødvendig å si, som Zatlers: Hvem er jeg? Tenk på hva folk gjør, hvordan folk forholder seg, ikke bare til pårørende, men til hverandre i samfunnet. Kanskje du må revurdere din holdning til naturen. Jeg tror naturen ofte straffer oss for å neglisjere den. En mulighet: folk blir mer forståelsesfulle for hverandre. Det andre alternativet: de vil avslutte mer og kommunisere mer med kunstig intelligens. For tiden er den typen vennskap som eksisterte i tidligere forstand nesten ikke-eksisterende – møte med andre, noe som er svært nødvendig for et menneske som sosialt vesen. Hvis alt dette mangler, vises det allerede barrierer når du ser folk igjen, tidligere eller nåværende venner. Etter min mening er det særlig ungdom som kommuniserer mer med datamaskiner. Vi må tilbake til ordtaket om at det er bedre å ikke skrive enn å ringe. Men det er enda bedre å ikke ringe, men å møtes og snakke. Det er for tiden mangel på menneskelig kontakt.»

russisk erfaring

Ingrida Latimira forteller at hun for to år siden var lenge i utlandet – på tur til Estland. Han hadde nylig reist til Moskva. Hun understreker imidlertid at det er mulig å se tidligere usett steder her i Latvia. Siden denne sommeren ble bortskjemt med veldig varmt vær, trengte vi ikke å reise til Tyrkia, Italia eller Spania.

«Moskva har en mer avslappet holdning til å bære masker. Også mot vaksinerte og uvaksinerte personer. Jeg har ikke sett at overalt hvor du går i huset trenger du en feiging. Det eneste stedet vi ble bedt om å ta på masker var i en bokhandel. Andre steder kan du trygt gå inn og ta dine egne avgjørelser. Jeg unngikk T-banen denne gangen. Moskva har for tiden et veldig godt drosjesystem. Udyrt. En kuanalyse var obligatorisk på reise. Men det begynner allerede å bli akseptert som en nødvendighet. Det må gjøres. Russland trenger ikke å være isolert. Hva annet bør du vite. Vi ønsket opprinnelig å kjøre bil, men hvis bilen er leaset, kan slike biler ikke komme inn i Russland.»

Det latviske samfunnet er splittet

Den tidligere Saeima-talsmannen har observert at samfunnet har blitt mer intolerant. Hun mener en del av ansvaret for dette ligger både hos regjeringen og politikken generelt. Dessverre er samfunnet delt – ikke bare latvisktalende versus russisktalende, men også vaksinerte kontra ikke-vaksinerte.

«Det er ikke bra for samfunnet. Vi er imidlertid ett land. Folk bør ikke splittes slik de var i forrige århundre. Vi lever i et annet århundre. Du må være forståelsesfull, du må lete etter andre måter å overbevise folk på. Regjeringen har et stort ansvar. Da jeg var i politikken, i situasjoner som den i Latvia i dag, ville både statsministeren og presidenten ha begynt å tenke på sin rolle i disse hendelsene. Venner som kom fra Sverige fant ut at de tok sine egne avgjørelser. De fleste er vaksinert og føler ikke noe press for å slutte å jobbe. Å komme inn i vaksinen beskytter bare mot mulige konsekvenser, men beskytter ikke mot å pådra seg sykdommen eller overføre viruset. Snarere handler det om hvordan en person samhandler med sin fysiske kropp. Selv vaksinerte kan overføre sykdommen og bli syke igjen. Hvorfor si opp folk eller tvinge dem til å bli vaksinert? Med hvilke rettigheter griper regjeringen muligheten til å dele mennesker inn i gode og dårlige, svarte og hvite? Da kan du også si: Tilhører du et trossamfunn, kan du heller ikke jobbe. Eller som tidligere, hvis du er kvinne, kan du ikke gå på college. Vi kommer til slike absurditeter. Kollektivtransport ble også diskutert. Vil de uvaksinerte ha egen transport? Hvordan kan vi snakke om noe slikt på regjeringsnivå i det 21. århundre? Bevisstheten om situasjonen er svært lav.»

tid til å tenke

«Regjeringens forslag om å øke lønningene til tjenestemenn, selv de høyeste, finner jeg for tiden blasfemisk og støtende for folk som prøver å tjene en rettferdig lønn til seg selv og sine ansatte selv i disse vanskelige økonomiske tider. Økonomisk utvikling oppmuntres ikke av vårt rettssystem, skattepolitikk, restriksjoner på finansinstitusjoner. Følgelig er utenlandske investorers interesse for ulike typer investeringer i Latvia lav.

Til tross for at staten bruker budsjettmidler på å finansiere fester og stadig øker sine egne lønninger, er korrupsjonen på vei oppover! Vi er et land som kan trives ved å skape et forretningsvennlig og rettferdig miljø. Politikere virker ikke interessert. Kovids er også en tid for refleksjon og revurdering av verdier, understreker Ingrida Latimira.

You may also like

Leave a Comment