Statens aktivafond er så stort at det, når markedsforholdene er gode, kan gi en kapitalavkastning som nominelt er høyere enn de årlige inntektene på det polske statsbudsjettet.
I første halvår av 2023 oppnådde verdens største suverene formuesfond en avkastning på 10 % og verdien økte med 1,5 billioner norske kroner (NOK), det vil si med om lag 143 milliarder amerikanske dollar eller om lag 615 milliarder PLN (for tiden). gjennomsnittlig valutakurs de siste seks månedene). Til sammenligning: årets polske budsjettinntekter var planlagt til 601 milliarder PLN. Verdien av alle aktiva i fondet nådde 15,3 billioner kroner, ifølge halvårsrapporten publisert 15. august.
(egen studie basert på nbim.no data)
Nominelt sett er dette det tredje beste resultatet i første halvår siden fondet ble lansert. Bare i 2019 og 2021 kunne ledere tjene mer i denne perioden. Prosentvis kunne mer enn 20 % oppnås tidligere, resultatene var rundt 13-15 %. var ikke uvanlig.
Avkastningen til tosifret avkastning skyldes først og fremst oppgang på globale aksjemarkeder og svekkelse av den norske kronen. Verdien av fondet er historiens høyeste med 15,3 billioner kroner og omregnet til dollar utgjør den 1,43 billioner. La oss huske at forbedringen kommer etter et katastrofalt 2022, da fondsmyndighetene rapporterte det største tapet i historien.
Tilbake til dagens situasjon: 71,3 prosent av fondsmidlene var aksjer og 26,4 prosent. ble investert i obligasjoner, og 2,3 prosent var en eiendomsportefølje. Investeringer i infrastruktur for fornybar energi utgjorde en marginal del (0,1 %).
Fondets største aksjebeholdning inkluderte Apples verdipapirer for rundt 34 milliarder dollar (etter konvertering ved utgangen av juni), Microsofts for rundt 31,2 milliarder dollar, Alphabets for 16,4 milliarder dollar og Amazons for 14,3 milliarder dollar, NVIDIA for 12,4 milliarder dollar, mens fondets tre største obligasjonsinvesteringer inkluderer statsobligasjoner fra USA (rundt 105 milliarder dollar), Japan (rundt 34 milliarder dollar) og Tyskland (ca. 17,7 milliarder amerikanske dollar). Andelene til Apple, Microsoft og NVIDIA i porteføljen hadde størst innflytelse på avkastningen.
Avkastningen på investeringer i aksjer var 13,7 prosent, avkastningen på obligasjoner var 2,2 prosent, mens investeringer i eiendom fikk et tap på 4,6 prosent. Tapet i infrastruktur for fornybar energi ble registrert på 6,5 %.
I aksjeporteføljen tjente teknologiselskaper mest penger med en avkastning på 36,8 prosent, etterfulgt av konsumvaresektoren med en avkastning på 20,7 prosent og industri var den tredje sterkeste sektoren med en avkastning på 15,0 prosent.
(Presentasjon tilgjengelig på nbim.no)
Nordmenn gir jevnlig informasjon om statusen til porteføljen deres – for tiden er den på 14,95 billioner CZK i andre halvdel av august. Med en estimert befolkning på 5,408 millioner mennesker, er beløpet per innbygger nesten 2,77 millioner kroner eller rundt PLN 1,08 millioner. Bare i første halvår i år ble hver nordmann rikere med rundt PLN 277 300 på grunn av økningen i verdien av megafondet. Kroner, dvs. omtrent 107,8 tusen zloty.
Statens internasjonale pensjonsfond ble opprettet på grunnlag av loven fra 1990, som gir de juridiske rammene for virksomheten. Ifølge nettsidene til Norges Bank IM, som forvalter megafondet, ble statens første utbetaling gjort i 1996. Målet med fondet er å sikre ansvarlig bruk av penger fra olje- og naturgasshandel – hentet fra en av de største offshore. forekomster, som ble oppdaget i 1969. Opprettelsen av fondet er et resultat av langsiktig tenkning og dermed fremtidssikring av norsk økonomi – vi leser i beskrivelsen av de viktigste forutsetningene ved stiftelsen av institusjonen.
Michal Kubicki
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»