I arbeidet til årets nobelprisvinner i litteratur, den norske forfatteren og dramatikeren Jon Fosse, kan man se en fascinasjon for det vanlige, det normale, sakteflytende livet og opplevelsen av ensomhet. Han ble anerkjent «for innovative skuespill og prosa som gir uttrykk for det uutsigelige.»
Et overrasket sukk – det er reaksjonen fra journalister og publikum i Handelshallen til Svenska Akademien etter kunngjøringen av dommen som gir den norske forfatteren og dramatikeren Jon Fosse Nobelprisen i litteratur. Som allmennkringkasteren NRK minner om, ventet Fosse 22 år på Nobelprisen i litteratur. Navnet hans dukket først opp i spekulasjoner i 2001 takket være den norske avisen Aftenposten. Dagbladet Berhens Tidende var i 2005 overbevist om at Nobelprisen skulle gå til Fosse. I 2013 var forfatteren på toppen av bookmakernes liste, for senere å bli en litt glemt kandidat.
Jon Fosse ble født 29. september 1959 i Haugesund. Han vokste opp i Strandebarm i Hordalandsregionen – på vestkysten av Norge, og derfor lokaliserer han ofte handlingen til verkene sine i denne virkeligheten. Fosse vokste opp i en familie som strengt holdt seg til lutherdommens tradisjoner. Han gjorde opprør ved å spille i et lokalt band og kalle seg ateist. Hans åndelige søken endte med hans konvertering til katolisisme i 2013.
Han debuterte i 1983 med romanen «Raudt, svart», kort tid etter ga han ut boken «Stengd gitar» (1985) og diktvolumet «Engel med vatn i augene». . («Engel med vann i øynene,» 1986). Hans første skuespill «Og aldri skal vi skiljast» («Og vi vil aldri bli separert») ble fremført i 1994. I 1989 skrev han en barnebok «Uendelig seint» sammen med Alf-Kare Berg, som han fikk den litterære prisen for barnelitteratur på nynorsk (Den Nynorske barnelitteraturprisen). Dette var den første av mange priser som hedret Jon Fosse.
Han er forfatter av romaner, dikt, barnebøker, essays og skuespill. Fosses bøker er oversatt til over 40 språk, inkludert polsk, og skuespillene hans har blitt fremført på over 120 scener rundt om i verden. Ukeavisen «Die Woche» skrev om hans betydning: «I begynnelsen var det Henry Ibsen, så var det ingenting, og nå har vi Jon Fosse».
Fosse skriver på nynorsk («nynorsk») – en av de to offisielle skrivestandardene i norsk språk. Den andre standarden er den mye mer populære Bokmal. Nynorsk brukes av rundt 10 prosent. av 5,4 millioner nordmenn, kommer fra folkedialektene på Vestlandet og regnes som en mer «ekte» (uten dansk innflytelse) variant av det norske språket. Guy Puzey, foreleser i skandinavisk litteratur ved University of Edinburgh, sa til CNN at bokmal er «maktens, storbyenes, pressens språk», mens nynorsk forblir språket på den norske landsbygda. Fosse skriver ikke bare bøker, men oversetter dem også til nynorsk (inkludert verk av Federico García Lorca). Han er forfatter av «oversettelsen» av diktet «Peer Gynt» til nynorsk, skrevet av Henrik Ibsen på bokmal.
I 1994 debuterte Fosse på scenen på Den Nationale Scene i Bergen (Den Nationale Scene) med stykket «Og aldri skal vi skiljast» («Og vi blir aldri skilt»). Siden den gang har han skrevet 25 skuespill. Hans mest kjente dramaer er «Namnet» (Navnet) (1995) og «Barnet» (Barnet) (1997). I 1999 mottok han Dobloug-prisen og åtte år senere Nordens pris fra Svenska Akademien. I 2015 mottok han Nordisk Råds Litteraturpris for sin trilogi – romanene «Andvake», «Olavs draumar» og «Kveldsvavd». I 2022 ble hans syvdelte verk «Septology», kalt Fosses magnum opus, nominert til Booker-prisen.
«Fosses forfatterskap fenger leseren, det er noe der leseren forsvinner som en vind i mørket. (…) Stemmen hans er umiskjennelig», skrev en annen norsk forfatter nevnt som nobelkandidat, Karl Ove Knausgard, om Septologia. Det første bindet av denne boken er nettopp utgitt på polsk, oversatt av Iwona Zimnicka, av ArtRage Publishing. «Romanens helt, Asle, maler og enkemann, bor alene i et hus på Dylgja. De eneste han fortsatt ser er naboen, fiskeren Asleik, og Beyer, eieren av et galleri i Bjorgvin, noen timers kjøretur sørover. En annen Asle bor også i Bjorgvin, dobbeltgjengeren hans eller kanskje en skygge eller en annen versjon av det samme livet? Den første av dem ble religiøs, ga opp å drikke og ble vellykket, den andre opplevde en vanskeligere skjebne. Alt fører sakte til et møte mellom de to malerne. I denne rytmisk fengslende, hypnotiske prosaen stiller Fosse grunnleggende spørsmål: Hva gjør oss til den vi er? Hvorfor lever vi et slikt liv og ikke et annet? Ved hjelp av etterpåklokskap skildrer den norske mesteren «Septology+ snakker om de viktigste temaene: kunstens natur, Gud, forgjengelighet, avhengighet, kjærlighet og død», skriver det polske forlaget.
Iwona Zimnicka, som oversatte boken til polsk, ble ikke overrasket over Nobelakademiets dom. «Det har blitt sagt i årevis at Jon Fosse er en svært seriøs kandidat til Nobelprisen i litteratur. Jeg tror dette er en svært fortjent pris, sa hun til PAP. Etter hennes mening viser den norske forfatterens verk «menneskets skremmende ensomhet i verden». Hun la til at Fosses arbeid «er spesielt imponerende på grunn av sin nærhet til mennesker.» «Jeg tror at på et tidspunkt ser alle seg selv i det de skriver. Noen ganger vil han se på seg selv med skam, noen ganger vil han nikke forståelsesfullt. Det er det som tiltaler meg mest. Denne prosaen er ikke lett å lese.» . Det er enkelt, men ikke lett (…). Den viser menneskets skremmende ensomhet i verden og individets litenhet i kontakt med verden, tapet. Fremfor alt, denne ensomheten,” konkluderte oversetteren.
Også Dr. Krzysztof Cieślik, litterær oversetter, litteraturkritiker og medeier i ArtRage-forlaget, som ga ut første bind av Fosses Septologia, forventet at forfatteren ville motta Nobelprisen. «Men det er alltid en stor ukjent. Nobelprisen er vanskelig å spå fordi det er så mange kandidater. «Jeg forbannet realiteten at han mottok denne prisen, og han gjorde det,» sa Cieślik, som anser Fosse som en av de mest fremragende prosaforfatterne og dramatikerne i samtidslitteraturen. «Det er vanskelig å definere en så mangfoldig skaper. Han er forfatter av en stil som en gang ble kalt høylitteratur. Det er absolutt ikke litteratur for alle, det krever en viss konsentrasjon. +Septologia+, som vi ga ut, er ikke en bok du kan sette deg ned i noen minutter og lett fortape deg i. «Riv den bort,» sa han.
Cieślik la til at Fosses arbeid utmerker seg ikke bare av stilen, men også av temaene det tar opp. «Dette er litteratur som sliter med eksistensielle og metafysiske problemer,» understreket han. Han bemerket også at Fosses bøker ikke refererer direkte til den rike tradisjonen i skandinavisk litteratur, men snarere til «prestasjonene til europeisk litteratur, som har sin opprinnelse i moderne tid, i Joyce og Bernhards verk.»
Prof. er enig i at Fosse skriver litteratur for pasienten. Lech Sokół, ambassadør for Republikken Polen til Norge (1991–96), drama- og teaterhistoriker. – Helten hans – en mann, ser ut i verden, sitter ved fjorden, observerer naturen, sier noe eller sier ingenting i det hele tatt, men nordmenn er egentlig veldig sparsomme med ord. Ofte må du vente lenge til helten din er dannet.» Setning – og det likte jeg veldig godt. «I norsk kultur teller verdien av ord, de snakker mindre og lyver mindre enn andre nasjoner. Hos Fosse blir hvert ord alltid sagt seriøst, men det er ikke bare kjedelig lyd», understreket han. «Sist gang jeg møtte Jon Foss var da han var i Warszawa for rundt et dusin år siden. Han er hyggelig, om enn litt fjern, slik det sømmer seg en nordmann, husker prof. Falke.
«Bøkene mine blir ikke lest for handlingen, de har ikke helter i tradisjonell forstand av ordet. «Jeg skriver om den menneskelige tilstanden,» forklarte Fosse i et 2018-intervju for Financial Times. Selv sier han at det viktigste for ham når han skriver prosa er rytmen. Han gir ofte avkall på skikkelsen til en allvitende forteller og forteller historier gjennom karakterenes monologer. Karakterene hans snakker sparsomt og gjentar ofte replikkene sine. Handlingen i verkene hans utvikler seg sakte – det som betyr noe her er spenningen mellom karakterene, ikke hendelsene. Jon Fosse er fascinert av hverdagen og ensomheten. Karakterene hans sliter med følelsesmessig kulde og manglende evne til å knytte mellommenneskelige bånd. De syv delene av «Septology» omfatter 1250 sider.
Igor Kierkosz skrev om Fossem i Tygodnik Powszechny: «Han er en dypt religiøs kristen, men han er ikke interessert i å håndtere de brennende problemene i den moderne verden. Videre mener han bestemt at litteratur ikke oppstår fra nøye planlagt arbeid, men fra inspirasjon som kommer til ham under et ekstrarasjonelt mysterium. Det høres ikke ut som en beskrivelse av en person som kunne skrive en roman som svarer til det moderne samfunnets behov. (…) Og det er også et faktum at hans magnum opus, syvbinds +Septologia+, i praksis bokstavelig talt utgjør noen få endeløse, gjentatte setninger og et plot med bare noen få historielinjer som det ikke er noen konkrete konklusjoner fra, ingen sosio-politisk-kulturell refleksjon som ville gjøre dette mulig, rettferdiggjøre bokens enorme omfang. Det skal også sies at det hele er skrevet ned i flere hundre sneglelignende avsnitt etter hverandre, som på et innfall.» Imidlertid byr denne boken «i motsetning til all logikk på en av de rikeste og mest næringsrike leseopplevelsene i dag.»
Fosses nyeste verk er stykkene «Slik var det» (2020), «I svarte skogen inne» (2023) og «Kvitleik» (2023).
Mens han kjørte, mottok Jon Fosse oppfordringen om å annonsere sin Nobelprisutdeling og lovet å kjøre forsiktig hjem til Haugesund (Sørvestlandet). «Vi har allerede begynt å snakke om praktiske spørsmål og Nobeluken i desember,» sa Mats Malm, sekretær ved Svenska Akademien. I et intervju med Dagbladet sa forfatteren og dramatikeren at han var «veldig, veldig glad, men også litt skremt av oppmerksomheten som følger med å bli tildelt Nobelprisen».
Jon Fosse er den 120. vinneren av Nobelprisen i litteratur og den 103. mannlige mottakeren. Han er den fjerde norske forfatteren som blir hedret med denne prisen. Tidligere ble prisen tildelt: Bjornstjerne Bjørnson (1903), Knut Hamsun (1920) og Sigrid Undset (1928).
Verdien av Nobelprisen i litteratur er 11 millioner svenske kroner, eller rundt en million dollar. Prisutdelingen vil finne sted i desember. (grøt)
Forfatter: Agata Szwedowicz
mr/stk/ szuk/ dap/ profit/ pat/
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»