Rettssaken var stolt av blodbadet! En massemorder i Norge ønsker en tidlig løslatelse

Valdis Bērziņš, «Latvijas Avīze», JSC «Latvijas Mediji»

Massakren Anders Bering Breivik skal i dag møte for norsk domstol etter ti års fengsel. Han har tenkt å søke om tidlig løslatelse da han ikke lenger utgjør en trussel mot samfunnet. Saken vil vare i tre dager, men avgjørelsen vil bli kunngjort om noen uker.

Drapsmannen har lite håp om en tidlig løslatelse

Mest lest

Putin kommer med en offentlig uttalelse om gassforsyninger til verdensmarkedene

Politiet skriver søknad om sangeren Lieni Šomasi: hun underviste klasser for barn «i en tilstand av affekt»

SPESIALUTGIVELSE. Krisen i Ukraina ryster verden: er vi på tampen av andre verdenskrig?

Les andre nyheter

I 2011 drepte den høyreekstreme terroristen Breivik 77 mennesker og dømte ham til 21 års fengsel. Drapsmannen angrer ikke, og ofrenes familier er bekymret for at han vil bruke høringen til å gjenta sine ekstreme synspunkter.

Ifølge eksperter har han lite håp om en tidlig løslatelse. «Jeg kan si at jeg ikke har lagt merke til noen store endringer i Breawicks oppførsel,» sa Randy Rosenkwiste, en psykiater som har analysert Brywicks oppførsel siden han ble fengslet i 2012.

Under en rettssak i 2011 var han stolt over antallet mennesker som ble drept i et blodbad. I 2016 hevdet Breivik at interneringen hans krenket hans menneskerettigheter og var umenneskelig, og rakte demonstrativt en hånd for å hilse på nazistene. «Generelt bør en person som ønsker en tidlig løslatelse vise anger og forstå hvorfor han eller hun ikke bør gjenta det,» sa Rosenkwiste.

Hun skal vitne i Breivik-saken og legge fram en psykiatrisk rapport, som vanligvis er avgjørende for om gjerningsmannen ikke lenger er til fare for samfunnet. — Det er lite sannsynlig at det skjer, sier Berita Jonsen, professor ved Kriminalomsorgen. «Jeg tror det er ganske klart at hvis han blir løslatt, er det fortsatt stor risiko for at han vil begå nye forbrytelser.»

Promillen ble nøye laget

22. juli 2011, etter måneder med nøye forberedelser, detonerte Breivik en bilbombe ved regjeringssetet i Oslo. Eksplosjonen tok livet av åtte mennesker og skadet flere titalls flere.

Deretter dro han til øya Uteja, hvor han skjøt på en sommerleir der aktivister fra ungdomsfløyen i Norsk Midt-Venstre Arbeiderparti hadde kommet til årsmøtet. 69 mennesker ble drept i blodbadet, de fleste av dem tenåringer, før Breivik overga seg til politiet.

Terroristen ba den norske regjeringen stoppe innvandringen og utvise muslimske innvandrere fra Europa. For massakrene ble Breivik dømt til maksimalt 21 års fengsel under forutsetning av at det sjelden brukes i det norske rettssystemet, at han kunne bli fengslet på ubestemt tid dersom han fortsatt ble sett på som en trussel mot samfunnet. Denne bestemmelsen slår fast at han kan søke om tidlig løslatelse etter ti års fengsel.

Det betyr at han kunne søke om dispensasjon hvert år og komme med sine synspunkter i rettsmøtet, sa Jonsen.

– Etter norsk lov har han nå rett til å gå til sak, sa Breisteiks advokat Oistein Storvik. – Han (Breivik) understreker denne retten og det er vanskelig for meg å vurdere motivasjonen hans for å gjøre det, innrømmet drapsmannens advokat. Storvik har bekreftet at Brave vil invitere den svenske nynazisten Per Oberg til å vitne til sitt forsvar. Advokaten unnlot å gå inn på detaljene i Breiviks sak, men erkjente at ingen burde vente med å uttrykke beklagelse. «Loven krever ikke at du skal be om unnskyldning, så fra et juridisk perspektiv er ikke det hovedpoenget. Det viktigste juridiske spørsmålet er om han er farlig,» sa Storwick.

Lizbete Kristine Roinelande, som driver offerstøttegruppen, frykter Breiviks tale i retten kan inspirere hans ideologiske jevnaldrende.

«Jeg tror han ønsker å minne seg selv på det og gjenvinne offentlig oppmerksomhet hvis han søker om en tidlig løslatelse,» sa hun. I et søksmål fra 2012 ga Bravex uttrykk for sine ekstremistiske synspunkter og fortalte sørgende foreldre at han skulle ønske han hadde drept flere mennesker. I fengselet forsøkte han å stifte et fascistisk parti og tok kontakt med høyreekstreme i Europa og USA. Fengselstjenestemenn konfiskerte mange av brevene, i frykt for at de ville oppfordre andre til å begå voldelige angrep.

I 2016 saksøkte Breivik regjeringen med påstand om at hans isolasjon fra andre fanger, hyppige håndjern og håndjern tidlig i varetektsfengslingen hans krenket hans menneskerettigheter. Etter å ha vunnet den første høringen som ble omgjort av en høyere domstol i 2017, hilste han journalister med en nazihilsen.

Breivik sitter inne på tre celler i et maksimalsikkerhetsfengsel. Kameraene har videospillmaskiner, CD-spiller, elektronisk skrivemaskin, aviser og sportsutstyr. Han kan gå på en større idrettsplass hver dag. Psykiateren Rosenkwista anser fengselsforholdene hans som «utmerkede». Han får muligheten til å fullføre videregående skole og begynne på universitetsnivå.

I 2012 avgjorde retten at han var fullt ut ansvarlig for handlingene sine, og avviste påtalemyndighetens syn på at han var psykisk syk. Breivik har ikke anket dette vedtaket.

fag