Song of Iron – Full of Persistence Review

Song of Iron er et indiespill utviklet av en enkelt utvikler. Jeg oppdaget spillet da Bram og Huub inkluderte Song of Iron blant de 5 beste vikingspillene. Vikingspill har vært ganske populære i det siste, og det er hyggelig å se Song of Iron ta i bruk en helt annen sjanger. Det er en sidescroller som også bruker en 3D-effekt. Spillet viser hvor mye utholdenhet som påvirker oppnåelsen av et mål, men samtidig trenger du også utholdenhet for å kunne spille Song of Iron.

Fool of a tooook

Historien begynner med at en mannlig eller kvinnelig viking returnerer til landsbyen bare for å finne landsbyen angrepet av en fiendtlig klan. Husene står i brann og kjæresten din ligger på bakken klar til å bli båret av Valkyrien. Mens han er i armene dine, vil han gi deg et halskjede som fører deg til en runestein høyt oppe på fjellet. Fiendens vikingklan vil ha dette kjedet og du blir forfulgt av en rekke krigere. Historien om Song of Iron er ikke dyp, men hensikten er tydelig formidlet. Som en bonus hadde det vært fint om du faktisk kunne lese verdens runesteiner. Selv om Song of Iron er et vikingspill, sørger novellen for at vikingliv eller norrøn mytologi ikke brukes mye. Det er ikke klart hvor figurens landsby er, da skogene og fjellene antyder et skandinavisk land, men de romerske ruinene minner om England. Uansett kommer du over forskjellige landskap som ser veldig bra ut rent optisk. Spesielt fargebruken skiller seg ut, siden noen scener er veldig mørke og andre ser veldig realistiske ut. Fiendene du møter ser veldig bra ut på vikingene, for i tillegg til trollene er ikke Jötun glade for å se deg heller. Når det gjelder gudene, er det bare guden Thor som kommer rundt og prøver å overtale karakteren til å dra til Valhalla. Selvfølgelig nekter karakteren og reisen fortsetter.

Fool of a Took er en replikk fra Ringenes Herre, er det ikke? Faktisk. Som Ringenes Herre-fan fant jeg en rekke referanser i Song of Iron. Ikke bare er musikken veldig lik musikken fra filmene, men miljøet er også det samme. Så det var som å løpe gjennom Morias haller når noen troll fulgte etter meg. Den største referansen har å gjøre med fontenen, der Pippin dundrer et skjelett som vekker et troll. En lignende scene finner du i Song of Iron og det har sin sjarm, for Tolkien var også inspirert av norrøn mytologi.

Å gå seg vill er vanskelig

Siden Song of Iron er en sidescroller, går du en bestemt sti og det er ikke noe sted å vandre og utforske verden. Det er tider når du må gå frem og tilbake som i hulene, men igjen er dette ganske lineært. Spillet består hovedsakelig av å slåss og løse små gåter. Oppgavene er ikke for vanskelige, men byr på variasjon og det er nødvendig med en sidescroller. Jeg likte spesielt å finne alle runesteinene i underjordiske tunneler for å åpne en dør. Du måtte se nøye etter og huske hvor du var. Siden du er en vikingkriger og alle viser seg å være fiendtlige, er kampene det meste av spillet. Det er ganske standard ettersom du kan bruke sverdet eller øksen til å skyte bueskyting, sparke, piske og avvise angrep med skjoldet ditt. I praksis er det imidlertid litt mer komplisert fordi pilene renner ut og treskjoldene knekker på et tidspunkt. Siden du kan plukke opp våpen fra fiender, kan du bestemme hva du skal kjempe med og finne ut hvilke våpen som er kraftige. Siden målet ditt er å gå opp på fjellet for å be gudene om en tjeneste, vil du komme over graver langs veien som inneholder utstyr. Dette er en del av historien, og kreftene som hvert plagg har må også utnyttes for å komme videre.

Da jeg startet spillet, måtte jeg venne meg til kampene, spesielt rulleringen viste seg å være vanskeligere enn jeg først trodde. Først mistenkte jeg at animasjonene, som ikke er særlig høy kvalitet, ikke var helt riktige. Noen ganger hadde du følelsen av at karakterens handlinger ble forsinket hvis du virkelig allerede hadde trykket på en tast. Til syvende og sist kan jeg si at det har med kontrollene å gjøre, som ikke alltid reagerer godt. Det gjorde meg litt frustrert til tider, men samtidig glemte jeg at karakteren har en utholdenhetsbar. Du kan ikke klatre når karakteren din er utslitt. Siden kamp er en stor del av spillet, er ineffektivt responsive kontroller negativt. Dette påvirker også poengsummen jeg gir spillet. Noe som er synd, for jeg synes det er imponerende at spillet er laget av en utvikler, og fremfor alt er spillet veldig godt satt sammen visuelt. Med en sidescroller også, forvent at fiendene bare dukker opp foran deg, men i Song of Iron kommer de løpende mot deg fra bakgrunnen og forgrunnen. Ved å bruke forgrunnen hender det også at karakteren din forsvinner inn i skogen en stund fordi et tre dukker opp i bildet. Utvikleren brukte dette til rett tid, og det gir mye dimensjon til spillet.

Den endelige dommen av

Anita van Beugen

Song of Iron er en 3D-sidescroller med fiender i bakgrunnen og forgrunnen som løper mot deg, og karakteren din forsvinner noen ganger fra synet. Sammen med musikken og det visuelle aspektet er dette spillets sterkeste side. Historien er ikke veldig dyp, men målet er klart. Grunnen til at jeg ikke kan gi spillet en høy poengsum er på grunn av kontrollene. Kampsystemet krever litt tilvenning, men kontrollene reagerer ikke alltid godt. Dette er noen ganger distraherende og noen ganger frustrerende. Siden det er et kort spill og det er mange kamper, er dette et stort problem, men ikke så stort at jeg ville gitt et utilfredsstillende. Song of Iron er en kort og morsom side-scroller med høy pris. Så jeg vil anbefale å kjøpe spillet med rabatt. På dette tidspunktet løste også utvikleren problemene, og du vil få en bedre opplevelse.

• fordeler
  

• 3D sidescroller
• Atmosfærisk musikk
• Visuelt veldig sterk
• Ringenes Herre-referanser

• Negativer
  

• Kontroll reagerer ikke alltid
• kunne ha likt lengre

score

Vennlig