Elin L’Estrange insisterer: «Fremfor alt annet, ikke glem å skrive at det kan kureres, forutsatt at du får riktig behandling! « 22. juli 2011, da 23 år gammel, var den unge nordmannen på øya Utoya, rundt førti kilometer vest for Oslo. For første gang fulgte broren ham til den årlige sommerleiren til Young Labour League (AUF). De hørte de første skuddene rundt klokken 17.20. Forkledd som politimann ankom den høyreekstremistiske terroristen Anders Behring Breivik øya etter å ha detonert en bombe foran regjeringssetet i Oslo. Elin L’Estrange og broren hans løp gjennom skogen, og gjemte seg deretter ved vannet før de svømte bort.
Begge overlevde. Av de 564 ungdommene som var på øya på det tidspunktet, ble 69 drept og 100 såret. De fleste var under 20 år. Åtte andre personer ble drept i angrepet i Oslo.
Elin mistet matlysten og sov i månedsvis. Tilbakeblikk førte henne stadig tilbake til øya. Hun var redd for at hun aldri skulle komme tilbake til et mer eller mindre normalt liv: «Jeg søkte på internett etter rapporter fra overlevende fra 11. september-angrepene i New York. Jeg ville vite når det hele ville være over, men ingen kunne diagnostisere meg. Hun sier.
Et traume i stor skala
Det er svært få studier som sporer overlevende fra terrorangrep over tid. «Det er ikke lett å rekruttere deltakere fordi de nettopp har hatt en forferdelig opplevelse. Og likevel er det veldig viktig å kunne forske for å kunne tilby de riktige behandlingene. forklarer Grete Dyb, professor i barne- og ungdomspsykiatri og forsker ved Norsk senter for studier om vold og traumatisk stress.
Noen måneder etter angrepet tok hun og teamet hennes kontakt med de overlevende fra Utoya-angrepet og deres foreldre for et første intervju. I mellomtiden er det gjennomført ytterligere tre intervjuer. Den siste fant sted åtte og et halvt år etter 22. juli. Nesten åtte av ti overlevende sa ja til å delta minst én gang.
De siste resultatene, utgitt 31. mai, sjokkerte Grete Dyb : «Jeg trodde at 10 % av ungdommene fortsatt ville trenge støtte. Jeg kunne aldri ha forestilt meg at en tredje person skulle ha så vondt så lenge etterpå. « For psykiateren forklarer omfanget av volden – i likhet med Bataclan-angrepet – omfanget av traumet: – Angrepet varte i over en time. De unge satt fast på øya og kunne ikke flykte. Noen ble sporet opp av drapsmannen og de fleste var vitne til ekstrem vold. «
Du har lest 48,58% av denne artikkelen. Resten er kun for abonnenter.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»