Mons bilde
I dag kan vi si at offentlighetens og næringslivets bekymringer for pandemien har avtatt og dagens situasjon har blitt naturlig. Industri, tjenester, salg, bygg og andre næringer har allerede tilpasset seg de stadig skiftende omstendighetene. Arbeidsformen, nærmere bestemt transformasjonen av arbeidsplassen, er fortsatt et svært aktuelt tema. Hvordan skal vi jobbe i morgen og i fremtiden?
Mens arbeidsgivere hadde vært bekymret for suksessen med fjernovervåking av bedriftens aktiviteter i halvannet år, fokuseres nå på ansattes holdninger til å forene hjemme- og kontorarbeid.
I det siste har det kommet mer eller mindre anbefalinger for fjernarbeid i de baltiske statene. Å lede et team som jobber i forskjellige land må ta hensyn til situasjonen, kjenne på humøret til de ansatte og motivere dem til å jobbe sammen. Det er nok å fokusere på arbeidsorganisasjonen til den ansatte. Vår interne forskning viser at 75 % av de ansatte foretrekker en fleksibel arbeidsmodell der det er mulig å kombinere arbeid på kontoret, hjemme eller i et annet land.
Etter min mening har fleksibelt arbeid brakt oss nærmere hverandre enn fra hverandre. Tidligere har vi hovedsakelig snakket med kolleger som lett kan møtes live, det vil si som jobber på samme kontor eller i samme by. Nå er bare noen få tastetrykk nok til å møte kolleger fra Latvia, Estland, Norge og andre litauiske byer. Så det å jobbe hjemmefra har utvidet geografien til vårt daglige arbeid mye mer.
Noen eksterne formater fungerer enda bedre. På denne måten organiserer vi kurs og innovative presentasjoner for våre baltiske ledere. Veldedighetsauksjonen for ansatte, tradisjonelt holdt langveisfra, ble også populær.
Uten å undergrave fordelene med fjernkommunikasjon, holder jeg meg til prinsippet om at alle magasiner kan sees direkte. Det bidrar til å opprettholde en følelse av fellesskap og teamarbeid. Jeg er sikker på at menneskelig kontakt løfter diskusjoner og beslutninger til et annet kvalitetsnivå. Når vi møtes regelmessig, er det mye lettere å kommunisere eksternt. Fleksibelt arbeid bidrar til å balansere ting når du bygger en sterk organisasjon.
Fleksibilitet har også andre sider. Denne måten å jobbe på visker ut grensene mellom arbeids- og hviletid. Og det er en direkte vei til tretthet og utbrenthet. I følge en undersøkelse utført i Litauen, oppgir 56 % av bedriftene respekt for fritiden sin som en arbeidsgivers bekymring for deres følelsesmessige velvære. Atskillelsen av jobb og privatliv er et av de viktigste behovene til en arbeidstaker.
Derfor har vi aktivt forsøkt å forstå hvorfor arbeidstidsgrensene forsvinner: Vi har overvurdert den ubalanserte arbeidsmengden, vi fyller de nødvendige arbeidsressursene. For å sikre at vi ikke mister arbeidstiden, vil vi sørge for ytterligere kommunikasjon til hele teamet og for eksempel prøve å få folk til å jobbe hardt i arbeidstiden. Arbeid og privatliv skal verken overlappe eller identifisere. Jeg er helt enig i at arbeid, søvn og fritid bør deles inn i tre like deler på 8 timer hver. Derfor kan en arbeidsgiver bare kreve sin del for å holde en ansatt sunn, motivert og produktiv.
Gitt at fleksibelt arbeid er for alltid, må konseptet med kontoret endres. Vi sier at kontoret vil forbli i sentrum av bedriftslivet, men formålet vil forvandle kontoret som vi møter med et team som utfører visse oppgaver. Så langt har kontorene hatt de samme standardiserte arbeidsplassene for alle. Fremtidens kontor er et annerledes utformet rom som er tilpasset ulike behov og aktiviteter.
Jeg liker å trene med forskjellige vogner parallelt. Vi har til hensikt å skape rom for ulike aktiviteter for høylytt kommunikasjon, diskusjon, videosamtaler, samt områder med stillhet og fokus, og andre rom for trening, teammøter og møter. Den ansatte kan velge rom i henhold til arbeidsaktivitetene som er planlagt for ham i dag.
Fremtidens arbeid krever derfor uunngåelig et jobbskifte for den nye Poiris og spesielt oppmerksomme arbeidstider. Vi kombinerer nye rom for teamarbeid og starter tidsstyring for å skape en ny arbeidsvirkelighet som best passer de skiftende følelsesmessige behovene til ansatte.
Forfatteren av kommentaren er Marius Jundulas, daglig leder i Gjensidige
Forfatterens mening er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaktørens stilling.
Velg selskapene og emnene som interesserer deg. Kilder.
«Guru for sosiale medier. Sertifisert alkoholelsker. Ond musikkfanatiker. Internett-evangelist.»