Teamet, drevet av nødvendighet til Herkuliske prestasjoner, vil be fansen om unnskyldning

Umulig oppdrag

Det ville vært som et mirakel på isen – seieren til amerikanske studenter mot det sterkeste ishockeylaget i USSR ved OL i 1980.

Eller som triumfen for greske fotballspillere ved EM i 2004, da oddsen for at Hellas skulle bli mester ble målt til forholdet 1:150 før turneringen.

Litauiske håndballspillere, som startet gruppe F-konkurransen i Košice med to bom, har en siste sjanse til å redde det tapte spillet, men må krysse den mest beskyttede linjalen.

Ikke bare kuttet, men også kuttet i små biter. Bronsevinneren av forrige mesterskap må beseires av Norge med minst 8 mål. Og før det holdt ikke Russland, hvis seier over slovakene nå også er nødvendig for litauerne, griser.

For de som fortsatt synes dette oppdraget er for vanskelig, er det også helseproblemer som i økende grad plager trener Mindaugas Andriuškas lag etter to runder.

De startet mesterskapet uten sin mest suksessrike spiller, Jonas Truchanovičius, og mistet senere den neste forsvarsstøtten, Povilas Babarskas. Sistnevnte blir heller ikke brukt i mandagens kamp mot nordmennene.

«Pauls situasjon er dårlig, vi vil sannsynligvis ikke se ham på banen. Lukas Simenas skal prøve å trene – han blir å se. Han startet kampen i går, men kjente smerte og fullførte den ikke. Håper du kan spille.

Det er andre «sårede». Da Mindaugas Urbonas hadde hendene fulle, falt motstanderen på Mindaugas Dumčius sin hånd og vi la is. Ikke si noe vondt, vi ser på. Valdas Drabavičius har det vondt, Tadas Stankevičius har det også. Det gjør veldig vondt, men jeg tror vi har de fleste spillerne i morgen etter pause og litt trening» – før trening på Steel arena søndag Delphi Vaidotas Gross, M. Andriuškas assistent, identifiserte problemet.

Litauerne kan ikke regne med de eneste forsterkningene som er igjen i reserve. Mykolas Lapiniauskas, infisert av koronaviruset, blir hjemme fordi fristen på 7 dager satt av det europeiske håndballforbundet (EHF) etter den siste positive testen ennå ikke er utløpt.

«Vi vil gjerne invitere deg, men han kunne i det minste bli med på laget i andre runde,» sa Gros.

Og frem til andre trinn ser nå litauere ut som månen.

Gruppefavoritter – «Under kritikk»

Å overbevise nordmennene med en overbevisende fordel vil i seg selv være en stor utfordring for ethvert lag.

Når det gjelder Litauen, er alarmene i norske medier – så vel som innad i landslaget selv – ugunstige.

I første runde, etter en uanstrengt 35:25-deal mot de energisparende slovakene, tapte Christian Berges elever uventet 22:23 for russerne lørdag.

Taper litauerne, uansett hvor stor forskjell det er, risikerer nordmennene for alvor en fiasko i første fase.

Norske eksperter og journalister tar ikke et slikt scenario på alvor og frykter heller at teamet fra Košice ikke tar med seg noen verdifulle poeng.

Det ville bety at laget ikke hadde råd til et nytt tap i andre runde mot potensielle motstandere som Spania, Sverige, Tyskland og Polen.

– Jeg tror det blir en for vanskelig oppgave. Jeg tipper at vi på slutten av turneringen vil si at vi brente billetten vår til semifinalen i kampen med russerne», spådde håndballekspert og kommentator Patrick Sten Rowlands.

Norges største dagsavis Aftenposten lar stjernene til laget fra Tysklands sterkeste klubber krasje: Sander Sagosen, Harald Reinkind og Christian O’Sullivan.

Selvhjelpere viker heller ikke unna.

«Full av gjødsel. Alt må kastes i søpla. «Vi har kniven på strupen nå – vi må vinne alle de resterende kampene,» kommenterte Sagosen.

«Jeg spilte veldig dårlig. Så dårlig at det ikke engang burde være mulig – under kritikk. Mot Litauen må vi spille mye hardere», Ch. O’Sullivan.

På dette tidspunktet prøver den høyt respekterte laglederen i Norge å holde situasjonen under kontroll, selv om han innrømmer at det er ille.

«Vi må glemme disse kampene og prøve hardere i neste kamp mot Litauen. Men nå har vi store problemer, det blir vanskelig,» sa Ch. Berge.

Det er bedre å ikke jage etter forskjellen

For to år siden virket den raske norske hånden ustoppelig og først i semifinalen etter ekstraomganger lyktes Kroatia.

I fjor så imidlertid ikke Norge like sterke ut verken i Tokyo-OL eller VM i Egypt.

Kanskje denne lagets sol går ned?

«Jeg vet ikke, spillerne er fortsatt på toppnivå, de spiller i de beste klubbene. Kanskje de er under press også?» – Valdas Drabavičius, en spiller fra høyre flanke på Litauens landslag, trakk på skuldrene.

Gross er mer kritisk til nordmennene.

«Kampen mot russerne viste at nordmennene ikke er de samme som de var for noen år siden. Og lederen deres, S. Sagosen, ser ut til å ha kommet hit for å redde. På den annen side, etter gårsdagens mangel på Russland, burde de prøve hardere – det er veldig dårlig at de spiller for oss akkurat nå, sa den 38 år gamle spesialisten.

Likevel, etter hans mening, trenger ikke litauerne 8-målsforskjellen for å understreke spillet.

«Vi la merke til det den gangen. Vi vil strebe etter seier med all vår makt, og denne forskjellen i mål … Du skjønner, det er veldig vanskelig å oppnå det. «Seier alene ville være nok for oss, og hvis vi prøvde å gjøre en forskjell, ville vi heller byttet ben,» argumenterte V. Gross.

I kamp – selv på ett ben

Det norske landslaget ser slett ikke ut til å være litauernes største bekymring.

Før søndagstrening Delphi De undersøkte lagmedlemmene var fortsatt i humør for et nederlag mot Slovakia kvelden før.

«Varmen er veldig stor, her var sjansen vår for neste etappe. Når vi kjenner nivået til norsk håndball, er sjansene for å vinne mot dem med en slik forskjell mye mindre,» innrømmet V. Drabavičius.

I de to første kampene i mesterskapet virket litauernes ønsker å ha overskredet mulighetene. Det er imidlertid ikke så lett å finne en logisk forklaring på hvorfor to påfølgende halvdeler av en kamp spilles radikalt forskjellig.

«Det er mange spørsmål og få svar. Hvorfor var de to første omgangene statistisk identiske for oss, hvorfor scoret vi dobbelt så mange mål etter pause i begge tilfeller? Er det psykologi eller mestring eller uerfarenhet?

Ja, den første kampen i mesterskapet kunne vært et sjokk. Og hvorfor var det sånn i går? Er vi på det nivået eller har vi ikke jobbet skikkelig et sted eller beskytter spillerne seg selv et sted? Vi har ikke funnet noe svar ennå. At vi kan spille bedre fordi vi har bevist det mer enn én gang. Vi vet selv at begge rivalene ble slått, men vi tok ikke risikoen. Det er synd nå,» sukket Gross.

Og spillerne forstår ikke hvorfor de angriper så dårlig, selv fra takknemlige posisjoner.

«Det er ikke slik at vi kastet litt på trening. Fra det synspunktet er alt bra, vi forstår nok bare ikke hverandre psykologisk. Det er egentlig rart det etter en pause på 7 minutter. Vi scorer nesten like mange mål på en halvtime som vi gjorde i første omgang.

Jeg vet ikke hvorfor vi ikke akkumulerte fra begynnelsen, kanskje er det mangelen på erfaring i slike mesterskap. Jeg har aldri spilt en så viktig kamp i mitt liv som jeg har gjort. For oss alle er dette en drøm som går i oppfyllelse. Kanskje denne drømmen forandret beinet mitt litt,» spekulerte V. Drabavičius.

Når det gjelder beina, ignorerer Vilnius-representanten «Šviesos» smerten på gaten og slåss – uansett hvor vanskelig situasjonen til landslaget er.

«Vi la merke til det den gangen. Jeg er så gammel at jeg vet ikke om jeg vinner enda et mesterskap. Jeg vil ikke gå glipp av en eneste kamp på benken», forklarte 31-åringen, som scoret 5 mål på de to første rundene.

Ønsker å se fansen i øynene uten å skamme seg

På jakt etter inspirasjon for litauiske håndballspillere før siste runde i gruppespillet, kan man huske 2016 og den uventede seieren over Norge i kvalifiseringen til EM i Vilnius med resultatet 32:29.

Det stemmer, i andre etappe i Oslo klarte vertene en knusende revansj med 30:20 og vant også alle 6 tidligere dueller seg imellom.

Litauere vet imidlertid allerede at det er mulig å beseire slike anerkjente håndholdte enheter.

«Vi la merke til det den gangen. De samme russerne tok ledelsen i går mot nordmennene med en forskjell på 4 og 5 mål. Selvfølgelig vil det kreve mye suksess. Og viktigst av alt, etter to nederlag, må du komme deg psykologisk og sette spillet i orden,» bemerket V. Drabavičius.

Ifølge V. Gross skal laget nå først og fremst ta seg av fansen som har kommet til Košice i stort antall.

«Det spiller ingen rolle hvor mange kamper vi spiller i EM. Vi kom hit for å uttrykke våre hjerter, ånd og takknemlighet til tilskuerne som har fulgt oss. For meg personlig var det til og med synd etter gårsdagens kamp å se på tribunene håper jeg chebryte vil mobilisere og hylle fansen, om ikke seieren, så minst dobbelt så mye som før,» satte den tidligere langvarige landskampen målet.

Konfrontasjonen mellom Litauen og Norge i Steel Arena starter mandag klokken 21.30. Litauisk tid. Før det skal Russland og Slovakia fullføre den første etappen i Košice.

De to sterkeste lagene i gruppen vil fortsette å ta ledelsen for å fortsette i Bratislava.

Vi minner om at etter 24 års pause har litauere gått videre til EM for bare andre gang i historien.