Under paraplyen «Jusis Training» – klatrere, idrettsproffer og amatører – åpner barneakademiet dørene til høsten

Marytė Marcinkevičiūtė, sportas.info

Den anerkjente litauiske basketballeksperten Rūtenis Paulauskas, som hørte om langdistansekastene til sønnene til den to ganger olympiske mesteren Virgilijus Alekna, Martynas og Mykolas ved friidrettsmesterskapet i Vilnius City Sports Center forrige uke, påpekte at talentfulle idrettsutøvere matcher talentfulle idrettsutøvere.

«Det er interessant at dette ikke er regelen, for i sport er det noen ganger omvendt, både fra utøveren og treneren. Men alt passer perfekt her,» sa R. Paulauskas og gratulerte de talentfulle utøverne og deres trener med Fashukuks rapport.

Mantas Jusis, treneren for Vilnius City Sports Center og grunnlegger av foreningen «Jusis Training», er bare 28 år gammel, men hodet hans er fullt av forskjellige ideer som fødes nesten hver dag.

Nå ønsker han å stifte et barneakademi i september-oktober.

«Vi har planer for mobiltelefonspill, barnebasketball, volleyball, badminton, gymnastikk, vekttrening, friidrett og tennis.

Vi tar imot barn fra 4 til 12 år. Idretten endres annenhver uke og barna introduseres for ulike idretter. Dette vil tillate oss å se de mest talentfulle barna og få dem interessert i sporten. En trener vil jobbe med en gruppe på 6 barn, sier M. Jusis.

Og hans største mål er å ha 3-4 utøvere i klubben som konkurrerer i de høyeste konkurransene og gjør klubben og Litauen kjent.

M. Jusis har hatt drømmen sin i 10 år – i tillegg til trenerjobben vil han gjerne bli sportsrådgiver og råde litauiske og utenlandske trenere og idrettsutøvere til å ta et steg mot verdensanerkjennelse.

Tidligere var sjefen for Jusis Training en ballskyver og diskoskaster på godt nivå.

Imidlertid startet han ikke karrieren fra disse konkurransene, fordi han trente i Švenčionėliai med den tidligere litauiske 400m løpsmesteren Raimondas Turlas.

«Først spilte jeg basketball, da jeg var 13 år gammel var jeg 188 cm høy og vi ble coachet av Valerijus Bazilevskis, en tidligere spiller fra Vilnius Construction.

Men snart sa han opp jobben. Gruppen ble trent av den fortsatt aktive løperen Raimondas Turla, som vant medaljer ved det litauiske mesterskapet.

Raimondas tok meg også med på friidrettskonkurranser. Jeg husker jeg vant barnelengdehoppet i Švenčionys og neste start var i Utena. Men det var ingen dykkergrop der.

Treneren tilbød seg da å løpe 1000m, men jeg takket nei. Vi bestemte oss kanskje for å prøve ballen. Han viste meg hvordan jeg skulle presse det, og jeg tok tredje- eller fjerdeplassen, husker M. Jusis.

Under en av treningsøktene fortalte treneren at Romas Ubartas lette etter talentfulle barn i det som den gang var Litauens olympiske sportssenter og tilbød mantas for å besøke ham.

R. Turla anbefalte den olympiske mesteren å akseptere sin elev som en talentfull ung idrettsutøver.

I april 2007 befant M. Jusis seg i det litauiske olympiske sportssenteret (LOSC) i Vilnius og fikk en hybel – fyren begynte å studere og drive med idrett her.

15 år gammel slapp han en 1 kg skive 62 m 27 cm og sa farvel til løpet. Begynte å presse ballen.

M. Jusis ble den 17 år gamle rekordholderen i Litauen for å dytte ballen på 5 kg, ble nummer åtte i ungdoms-OL og deltok i verdensmesterskapet for ungdom.

Den 19 år gamle utøveren satte personlig rekord (18 m 11 cm).

«Men jeg begynte å tenke på slutten av karrieren min. Jeg ga opp sporten og begynte å jobbe, men etter en stund roet jeg meg ned fordi jeg følte at jeg fortsatt hadde styrken til å kjempe og få bedre resultater Romas Ubartas oppfordret også til ikke å forlate sektoren, men jeg har sett at jo mer vi jobber, jo dårligere føler jeg meg, jo mer innsats og kjærlighet legger jeg i det.

Jeg sluttet å gjøre alt og begynte å drive med sport på egenhånd. Jeg rådførte meg med utenlandske trenere, leste mye og analyserte.

Jeg trente i ytterligere fem måneder og forbedret alle mine personlige rekorder på treningsøktene.

Jeg lurte på hva jeg skulle gjøre for å flytte meg selv og andre idrettsutøvere fremover. Det avgjørende var imidlertid tilbudet i 2015 om å jobbe som sportstrener ved Balžek Tennis Academy. Jeg jobbet der i et par år. Jeg la merke til at jeg ikke kunne drive med mer sport, og jeg sluttet å gjøre alt, «minner Mantas.

Hvorfor forlot du den store sporten så tidlig, i en alder av 21?

Jeg dro derfra med hjertesorg Litauen har ikke utviklet en god finansieringsmodell for idrettsutøvere som ikke eksisterer i dag. Hvis du er lovende, men ikke klarer å komme deg inn blant de 8 beste i verdens- eller EM, rykker du ikke opp.

Frem til 12. klasse ble hybelen og måltidene gitt gratis, og etter endt utdanning må du betale alt selv.

Behovet for å leve og trene blir vanskelig. Det var eksempler da de flinke kasterne Paulius Luožys og Giedrius Šakinis dro til Norge i 2-3 måneder om sommeren for å drive med idrett.

Jeg valgte ikke denne ruten. I 2016 fullførte jeg studiene mine ved det litauiske utdanningsuniversitetet, grunnla «Jusis Training» og et år senere begynte jeg å jobbe som trener i Vilnius City Sports Center.

Du grunnla foreningen «Jusis Training» for fem år siden. Fortell oss om klubben din, klarte du å sette sammen et godt lag? Kjører du det selv?

Ja, jeg driver denne klubben, vi leier et treningsstudio.

Sammen med lagene har klubben rundt 200 aktive utøvere.

Først jobbet jeg alene i klubben. Men etter hvert som arbeidsmengden økte, begynte jeg å gå glipp av noe og inviterte vennene mine til å bli med meg.

Nå jobber jeg med Lukas Stanaitis, som sluttet med aktiv idrett av samme grunn.Vi inviterte Paulius Gelažis, også han en tidligere ballskifter.

Samboeren min Rokas Černiauskis, som vi kastet skive med på Rom Ubartas, jobber også i klubben, fysioterapeutene Edvinas Reketas og Paulius Kairys.

Vi trener ikke bare utøvere med stor mestring, vi legger også stor vekt på fysisk aktivitet.

Vi tilbyr fysioterapi, atletisk og atletisk trening, personlig trening, korrigering av barns holdning.

Tjenestene våre brukes av Vilnius basketballskole, elever fra hovedstadens basketballskole, tennisspillere, unge fotballspillere fra Žalgiris, volleyballfans og representanter for andre idretter.

Årets Jusis Training kastecupkonkurranse fant sted, var du fornøyd med den?

De fant sted for første gang i fjor. Hovedsponsoren for konkurransen vår i år var den prisbelønte Hörmann Baltic.

Konkurransen var veldig fin, det var gode kastere, inkludert Andrius Gudžius.

Litt etter litt samarbeider vi med sponsorer, vi forhandler. Vi presenterer kullet til sponsorene, vi understreker at det er mange dyktige kastere i Litauen og at det er en god kasteskole. De sportslige prestasjonene til Roma og Vergil vitner om dette.

Får vi gode resultater vil vi prøve å finne sponsorer til klubbens diskoskastere og ballskyvere neste år.

De trener Mykolas og Martynas, sønnene til den to ganger olympiske mesteren Virgilijus Alekna, som forbedrer seg raskt og kaster skivene sine, forbedrer de litauiske rekordene i sine aldersgrupper. Kan du si at med dem vil du forbedre deg?

De forbedrer seg ikke bare. Basketballspillerne Eigirdas Žukauskas, som spiller i VTB United League og representerer Perm Parma Club, Dovis Bičkauskis, Arnas Beručka og mange andre idrettsutøvere er også i bedring. Du kommer til oss for å forberede deg til sesongen.

Jeg har trent Martynas og Mykolas siden de først tok skritt. Jeg er ikke ny innen coaching.

I 2015 ble min elev Aleksas Abromavičius litauisk mester, i 2016 ble Larisa Voroneckaja, verdensmesteren i skivekasting for døve, som vant sølvmedaljen ved de olympiske leker 2017, tildelt av Giedrė Kupstytė ved det litauiske mesterskapet. Jeg har trent profesjonelle idrettsutøvere hele tiden, noe som tvinger meg til å lære og forbedre meg.

Martynas Alekna var litt stille i fjor, hva skjedde med ham?

Mye samlet seg i en haug. Teknikken var slapp, atletisk trening, god fysisk form kunne ikke oppnås.

På slutten av sesongen kom vi frem til at vi må ta alt mer seriøst, legge mer arbeid og hjerte i det.

I år er alt annerledes, noe de gode resultatene hans i Martynas viser. Jeg er veldig glad for at Martyn har passert 60 meter grensen. For meg som trener er det en stor seier denne sesongen. Han kan kaste mye lenger.

Drømmene med sønnene til den olympiske mesteren er store, men Mykolas drar til Amerika til høsten for å studere.

Mykolas vil fortsette å være medlem av klubben vår, men under studiene i California vil han allerede ha en annen trener, vil jobbe i henhold til programmet hans.

Hvis Mykolas ikke lykkes, tror jeg han vil kontakte meg og jeg vil definitivt hjelpe studenten min, og han vil returnere til Litauen i løpet av sommersesongen og vi vil fortsette å forberede oss på viktige starter sammen.

Du nevnte også karrieren til Agnė Lukoševičiūtė, en amerikansk rekordjeger i Litauen. Er hun også medlem av klubben din?

Ja, den tilhører klubben vår. Hun skal representere Jusis trening under det litauiske mesterskapet.

Fra september trente jeg Agn i 8 måneder til april. Hun gjorde en kjempejobb, og kastet en hammer 66-67 meter under trening, kastet et verktøy på 5 kg.

I Amerika dro Agnė til Chicago og møtte en trener der som trener hammerkastere. I gruppen hans – profesjonelle idrettsutøvere i dette spillet, inkludert Agnė.

Da vi skilte oss fra henne, slapp utøveren hammeren 66,09 m og forbedret sin litauiske rekord med mer enn 5 meter.

Jeg tror at utøveren neste år vil kunne oppfylle normen for Paris-OL.

I Litauen har klubben «Cosma» samlet alle de sterkeste litauiske utøverne, lover du å utfordre dem?

Vi har ikke det målet, vi kommer egentlig ikke til å konkurrere med Cosma. Målet vårt er å ha 3-4 utøvere som skal konkurrere hardt i høyeste rang.

Jeg vil ikke ha mange idrettsutøvere som jeg ikke kunne trene med kvalitet. Vi streber etter å jobbe med kvalitet, vi skal prøve å sørge for at våre utøvere tar med medaljer fra de viktigste konkurransene. Dette er enhver treners drøm.

I fremtiden vil jeg gjerne jobbe ikke bare som trener, men også som sportsrådgiver og gi råd til litauiske og utenlandske trenere og idrettsutøvere. Dette er min 10 års drøm.

For seks år siden drømte jeg aldri om at noen av oss kunne slå verdensrekord, og nå tenker jeg på det noen ganger. Og tanker fører vanligvis til et mål.